Da B. foretok sin egentlige debut i Bergens Kunstforening i 1955, ble hans malerier først og fremst bemerket for sin tilsynelatende alminnelighet. Samtlige kritikere påpekte imidlertid billedrommets faste geometriske oppbygning, den harmoniske fargebruk og kunstnerens evne til å forene en konsekvent modernistisk holdning med gjengivelsen av direkte naturobservasjoner. En stor del av B.s produksjon består av landskapsbilder; videre har han malt en rekke portretter og i de senere år også atskillige abstrakte komposisjoner. B. ansees for å ha hatt stor betydning for utviklingen av kunstnermiljøet i Bergen.