Ø. vokste opp i Bergen. Faren var til sjøs mesteparten av tiden. Moren hadde kunstneriske interesser og kom til å bety mye for Ø. I 1904 flyttet familien til Kristiania. Ø. debuterte omtrent samtidig som maler og lyriker. Stemningsinnholdet i hans første dikt, med ensomhet og fremmedfølelse, karakteriserer også hans malerier. Landskapsbilder som Skog og Landskap (begge 1911, Rolf Stenersens Samling, Oslo) er utgangspunkt for en indre opplevelse og formidler en lyrisk stemning. Ø. malte med kraftige penselstrøk i et formspråk som kan minne om Edv. Munch og Ludvig Karsten. Motivkretsen omfatter også stilleben (Stilleben 1912, Rolf Stenersens Samling). Etter hvert konsentrerte han seg mer om lyrikken, men tok malingen opp igjen for fullt i 1958-65. Som kunstkritiker fremhevet Ø. den opprinnelige og sjelfulle kunst på bekostning av den fransk-inspirerte og formeksperimenterende. Hans anmeldelser var ofte ironiske og forårsaket en del polemikker.