Liv og virksomhet

Elsero, hagefasaden mot sør. Foto: ukjent, Nasjonalmuseet,

. Begrenset gjenbruk

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Forslag til orgel i Nidarosdomen

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Sikkerhetsrådets sal

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

A. arbeidet i kompaniskap med Ole Sverre i Kristiania 1907–08, deretter eget arkitektkontor. I 1954 opprettet han Arkitektfirmaet Arnstein Arneberg med arkitektene Olav Platou og Per Solemslie og interiørarkitekt F. Nilsson som kompanjonger. A. vokste opp på Lysaker og kom i nær kontakt med "Lysakerkretsen", ikke minst Gerhard Munthe og Erik Werenskiold. De hadde begge i 1890-årene latt oppføre villaer som med nye nasjonale forbilder representerte opposisjon mot den ellers vanlige dragestil og sveitserstil. Det var nettopp på dette området A. skapte seg et kjent navn like etter hjemkomsten fra Sverige. Det skjedde med 2. premie-utkastet til Kongevillaen på Voksenkollen sammen med O. Sverre, som mange holdt for å være det beste. Det er siden blitt stående som nyskapende innen nasjonal arkitektur i Norge. I stedet for dragestilens forbilder i stavkirker og loftsbygninger, var det her benyttet elementer fra Gudbrandsdalen og den eldre storgårdsbebyggelsen på østlandets flatbygder. Eidsvoll folkehøyskole (1908) ble det første utførte byggverk i denne nye stilretningen. Senere fulgte jernbanestasjonene fra Otta til Dombås (1912). Den nye stilretningen ble meget utbredt i de følgende år, mens A. selv gikk over i andre retninger inspirert av nordisk herregårdsarkitektur fra barokken og renessansen. Dette sees i en lang rekke herskapsvillaer han tegnet under jobbetiden under 1. verdenskrig. Innflytelsen fra studieårenes svenske arkitektur er her enda tydeligere enn i de førstnevnte noe mer nasjonale arbeidene. Det later til at denne innflytelsen fra Sverige hovedsakelig er av generell karakter, mindre preget av noen enkelt svensk arkitekt.

Under nyklassisismen i 1920-årene ble også A.s arbeider enklere i formspråket, men han begav seg aldri helt over i den strenge internasjonale klassisisme som preget store deler av norsk arkitektur på denne tiden. Han fant heller norske forbilder i hus fra storgårds- og embedsmannsmiljø fra omkring 1800 som i hans egen bolig Evenstad (1924). Fra 1930-årene benyttet A. gjerne moderne byggematerialer og teknikker, men han ble aldri funksjonalist i formspråket. Hans modernisme strakk seg sjelden lenger enn til former fra den nye saklighet i slutten av 1920-årene, f.eks. i Skaugum (1930–32) og Smedbråten (1935). Det er tvert imot det tradisjonelle som preger de fleste av A.s arbeider. Dette er særlig tydelig i mange interiører hvor solid håndverk og eldre stilarter ofte benyttes. Etter hvert utviklet han også en egen ornamentikk som i stor grad bygger på rette former delvis med rot i gotikken. Denne ornamentikken er markant utviklet allerede i Volda kirke (1929–32) og er senere nærmest et varemerke i A.s arbeider.

A.s utvikling spores tydelig i de forskjellige utkastene til Oslo Rådhus hvor han fikk oppdraget sammen med Magnus Poulsson etter konkurranse i 1916 og omkonkurranse i 1918. De første utkastene var sterkt preget av det nybarokke Stockholms Stedshus av Ragnar Østberg. Utkastet fra 1931 som i hovedtrekkene ble fulgt ved oppførelsen, viste store forandringer fra det opprinnelige utkast. På en lavere kubisk blokk med fest- og representasjonsrom reiser det seg to kraftige, kubiske tårn som rommer kontorene. Resultatet er en meget markant form i bybildet. De slette flatene i eksteriøret er dekorert med A.s særpregete ornamentikk i tillegg til annen utsmykning i form av skulptur og mosaikk.

A. har utført arbeider med restaurering og forandring av en lang rekke kulturminner. Det største av disse restaureringsarbeidene er Akershus Slott (1929–62) hvor østfløyen, Det kgl. gravkapell og de fleste interiørene er hans verk. Særlig bør hans arbeider med delvis rekonstruksjon og delvis nyskapning i østfløyen fremheves. I en rekke arbeider i eldre kirker i 1950-årene ble nygotiske elementer renset ut med hard hånd og erstattet med A.s personlige farger og ornamentstil. Et unntak er den nygotiske domkirke i Fredrikstad hvor store deler av interiøret ble bevart, men iført A.s farger og stemplet med hans ornamentikk. I Hamar domkirke derimot er det opprinnelige nygotiske interiør fullstendig utslettet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hermine Rynning (1858 - 1944)
  • Mauritz Otto Edvard Arneberg, fabrikkbestyrer (1845 - 1913)

Gift med

  • 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888 - 1923)
  • 1923 med Eva Elisabeth Reimers (f. 1901)

Utdannelse

Assistent hos arkitekt Alfred Chr. Dahl i Kristiania 1898–1900; praktisk murerarbeid sommeren 1899; arkitektutdannelse ved Den kgl. Tegneskole under Herman M. Schirmer 1899–1902 med deltakelse i flere av Schirmers studiereiser i Gudbrandsdalen; assistent hos arkitekt Ole Sverre i Kristiania (1877- 1924) 1900–1903; Som assistent hos arkitekt Gustaf Lindgren i Stockholm 1903–06 arbeidet han med Stockholms nye politihus og senere mest med restaureringer; Full arkitektutdannelse ved Kunglige Tekniska Högskolan i Stockholm under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt 1904–06, assistent hos sistnevnte 1906–07.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studium av norsk bondebebyggelse under ferieoppholdene i Norge før 1907, bl.a. i Numedal med stipend 1906; statens reisestipend 1907; Studiereiser til Danmark, Tyskland, Paris, Spania og Italia 1907 og 1910–11; senere kortere reiser til Finland, England, Nederland og Frankrike; Italia 1921.

Stillinger, medlemskap og verv

En rekke tillitsverv i Norske Arkitekters Landsforbund; og Oslo Arkitektforening; styreformann for arkitektkurset i Oslo 1945; og for Statens arkitektkurs i Oslo 1946–50.

Priser, premier og utmerkelser

Sundts premie 1924 for Bygdøy allé 77; Houens fonds premie 1927 for Elsero, Jonsrudvn. 1; Statens kunstnerlønn fra 1954 som den første norske arkitekt; medlem Svenska Konstakademien; K. med stjerne St.Olavs Orden 1958; K. Nordstjerne Orden; Haakon 7.s jub.medalje 1955; St. Hallvards medalje; dansk Akademisk Arkitektforenings gullmedalje; Prins Eugens medalje.

Utførte arbeider

  • (I Oslo når annet ikke er nevnt.) Eidsvoll folkehøyskole (1908, senere Eidsvoll landsgymnas, revet 1980)
  • Akershus landbrukskole, Hvam på Romerike (1911), etter engere konkurranse
  • Brandengen folkeskole, Drammen (1912), etter 1. premie i konkurranse
  • Jernbanestasjoner Otta-Dombås på Dovrebanen, etter 1. premie i konkurranse (1912)
  • Telegrafbygningen, Kongens gt. 21, (1916–24) sammen med Magnus Poulsson
  • Oslo Rådhus, regulering av området omkring og fasadene rundt Fridtjof Nansens plass, etter konkurranse 1916 og omkonkurranse 1918, endelig utkast 1931, ferdig 1950, sammen med Magnus Poulsson
  • Grønland gamlehjem, Smedgt. 30 (1925)
  • Vikingskipshuset på Bygdøy (1926)
  • Haslum folkeskole, Bærum, (1926) (om- og tilbygd 1951)
  • Leiegård Hafrsfjordgt. 2 (1932)
  • Forretningsgård, Stortingsgt. 12 (1934), sammen med Arvid Smedby
  • Kontorbygning for Jahres kemiske fabrikker A/S, Sandefjord (1945)
  • Interiører i kongeskipet "Norge" (1947)
  • Kontorbygning for Fredrikstad mek. Verksted A/S, Kråkerøy (1949)
  • Interiør i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen, New York (1950)
  • Interiører i M/S Blenheim for Fred. Olsens rederi (1951)
  • Skytterkollen restaurant og klubbhus, Løvenskioldbanen i Bærum (1952)
  • Hovet sentralskole, Hol i Hallingdal (1953)
  • Bassenget "Spikersuppa" med fontene i Studenterlunden, 1956 (forandret av Lund og Slaatto 1977)
  • Innredning av kongefamiliens private rom på Slottet i Oslo (1958)
  • Interiører i M/S Bergensfjord for Den norske Amerikalinje (1959)
  • Kontorbygg for Wilh. Wilhelmsens rederi, Roald Amundsens gt. 5, (1960)
  • Kirker: Den norske sjømannskirke i Rotterdam, 1914, sammen med Magnus Poulsson
  • Volda på Sunnmøre (1929–32)
  • Fiskum nye, Eiker (1943)
  • Glemmen nye, Fredrikstad (1949, delvis med vegger fra eldre brannskadet kirke)
  • Sakristi ved Oslo Domkirke (1951)
  • Dale i Midtland (1956)
  • Sammen med Per Solemslie: Ekeberg kapell med krematorium, Sandefjord (ca. 1952)
  • Bjerkvik i Ofoten (1955)
  • Ullensaker på Romerike (1958)
  • Begndal i Sør-Aurdal (1960)
  • Sammen med Olav Platou: Skjerstad i Salten (1959)
  • Høyanger i Sogn (1960)
  • Bakkebø i Eigersund (1960)
  • Villaer, herskapshus m.m.: For prof. Halvdan Koht, Lysaker i Bærum (ca. 1907)
  • Skogsvn. 5 for dr. O. Berner (1910)
  • For H. Mustad, Lysaker i Bærum (1911)
  • Solør sorenskriverbolig, Flisa (1915)
  • Munkebakken, Fornebuvn., Bærum for O. Nyquist (1916–18)
  • Tuengen allé 2 for siviling. S. Høyer (1916)
  • Ths. Heftyes gt. 3 for konsul H. Halvorsen (1917)
  • For F. Meyer på Åstvedt ved Bergen (1918)
  • For D. Vogt, Kristiansand (1918), sammen med Gudolf Blakstad
  • Fredrik Stangs gt. 22 for konsul I. An. Christensen (1918), sammen med Erik Andersen
  • Elsero, Jonsrudvn. 1, for fabrikkeier W. Mustad (1918–23)
  • Bygdøy allé 77 for skipsreder Hysing-Olsen (1920)
  • Høvde for verkseier N. Juul ved Fornebu i Bærum (1920–22, revet 1978)
  • Lille-Rommen samfunnshus, Vormsund på Romerike (ca. 1920)
  • Wergelandshaugen, sorenskriverbolig på Eidsvoll (ca. 1922)
  • Evenstad, egen villa, Madserud allé 38 (1924)
  • Lille Frogner allé 4 d (1927)
  • Abbedikollen 38 for frøknene Kiær (1928)
  • Abbedikollen 32 for dir. H. Olsen (1931)
  • Abbedikollen 36 (1932), sammen med Wilhelm Karlson
  • Skaugum i Asker for HKH kronprins Olav og HKH kronprinsesse Märtha (1930–32)
  • Hoffsjef Løvenskiolds vei 31 for skipsreder T. Kielland (1933)
  • Midtåsen ved Sandefjord for skipsreder A. Jahre (1933)
  • Heggelivn. 62 for grosserer F. Dedekam (1933)
  • Smedbraaten på Skøyen for fabrikkeier J.H. Andresen (1935)
  • Langveis ved Gjettum i Bærum for skipsreder Ths. Olsen (1939–46)
  • Hoffsjef Løvenskiolds vei 40 for siviling. J. Sissener (1942)
  • Tveterjordet boligområde, Haslum i Bærum (1946–48)
  • Fritidshus: For skipsreder N. Werring, Ryssefjell, Hol i Hallingdal
  • For godseier C.O. Løvenskiold, Sandungen i Nordmarka (1939)
  • Lieset for generalsekretær Trygve Lie, Rugelsjøen ved Røros (1948)
  • Restaureringer o.l.: Hovedbygning på Store Hvam, Nes på Romerike (1912–14)
  • Kristinelundv. 14 (1914)
  • Waisenhuset, Kongensgt. 1, ombygging til kontorer for Mustad & Søn (1922)
  • Akershus Slott (1929–62), Det kongelige gravkapell fullført 1948
  • Hafslund hovedgård i Skjeberg (1938)
  • Kirkerestaureringer o.l.: Kristiansand domkirke (1952)
  • Tønsberg domkirke (1939)
  • Bragernes i Drammen (1942, 1954)
  • Oslo domkirke (1948–50)
  • Strømsø i Drammen (ca. 1950)
  • Hamar domkirke (1952)
  • Hønefoss (1952)
  • Vang på Hedmark (1954)
  • Fredrikstad domkirke (1954)
  • Hakadal i Akershus (1955)
  • Slagen ved Tønsberg (1956)
  • Ullensvang i Hardanger (1958)
  • Råde i Østfold (1960)
  • Prosjekter: (I Oslo når annet ikke er nevnt). 2. premie for Kongevillaen på Voksenkollen sammen med Ole Sverre, 1907
  • 2. premie for Eidsvollsmonumentet i Studenterlunden sammen med Magnus Poulsson og Alf Rolfsen, 1926
  • Uspesifisert premie sammen med M. Poulsson og Dagfinn Werenskiold
  • 3. premie for Folketeatret, 1927
  • 1. innkjøp for Kunstnernes hus sammen med M. Poulsson, 1928
  • Uspesifisert premie for bolig for Kronprinsparet på Oscarshall, Bygdøy, sammen med M. Poulsson, 1929
  • Høyhus for Norges Industriforbund ved Karl Johans gt., 1932
  • Innkjøp for rådhus i Sandefjord, 1940
  • Kapell på Snarøya i Bærum, 1944
  • Norges ambassade i Stockholm, 1948
  • Voksenkollen Turisthotell, 1952
  • Steinkjer kirke, 1952

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutst., 1907-1909
  • Den norske arkitekturutst., Kiel, 1929
  • Den norske arkitekturutst., Oslo, 1929

Portretter

  • Oljemaleri malt av Erik Werenskiold (1907, privat eie)
  • Oljemaleri malt av Einar Sandberg (1909, privat eie)
  • Litografi utført av Edvard Munch 1918
  • Tegning utført av Randi Monsen i Arbeiderbl. 5.7.1952
  • Bronsebyste utført av Emma Mathiassen (privat eie)
  • Pennetegning utført av Alf Rolfsen (privat eie)
  • Tegning utført av Gøsta Hammarlund for Dagbladet

Eget forfatterskap

  • Oslo rådhus, Oslo, 1933, (ill.)
  • Kan gamal norsk bondekultur og byggjemåte få noko å segja for bygningskunsti i dag?, Syn og Segn, 1933, nr. 39, s. 158–165
  • Et østlandsk småbruk, Nye hjem i Norge, Oslo, 1940, (ill.)
  • Hustyper, Glombo Bruk A/S, Oslo, 1946, (ill.), utg.
  • Henrik Sørensen. A colorful giant in Norwegian Art, Norseman, 1962, nr. 4, s. 9–14 (ill.)
  • Byggekunst, Teknisk Ukeblad, Kunst og Kultur, St. Halvard, I tillegg en lang rekke artikler i fagtidskrifter

Litteratur

  • Astrup, T., Kongevillakonkurrancen, Teknisk Ukeblad, 1907, arkitektafd. s. 53–59 (ill.)
  • Eidsvold Folkehøiskole, Teknisk Ukeblad, 1909, s. 316–318 (ill.)
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1912-1959
  • Kristiania Raadhus. Bedømmelseskomiteens uttalelse, Teknisk Ukeblad, 1916, s. 79–83, 111–114 (ill.)
  • Kristiania Raadhus, Juryens kritik, Teknisk Ukeblad, 1916, s. 197–202, 209–213 (ill.)
  • Aubert, A., Kongssæteren og gjennombruddet i ny norsk bygningskunst, Norsk kultur og norsk kunst, Kristiania (1877-1924), 1917, s. 202–209 (ill.)
  • Kristiania Raadhus. Utkastkonkurrancen. Juryens kritik, Teknisk Ukeblad, 1918, s. 361–368, 385–391, 406–410, 438–443, 473–477, 547–551 (ill.)
  • Aars, H., Kristiania Raadhus. Arneberg og Poulssons variant av 1918, St. Hallvard, 1918-1920, s. 181–189 (ill.)
  • Schnitler, C. W., Arnebergs og Poulssons raadhusplaner, St. Hallvard, 1920, s. 158–80 (ill.)
  • Kristiania Raadhus (bearbeidet forslag), Teknisk Ukeblad, 1922, s. 191–194 (ill.)
  • Poulssen, M., Kristiania raadhus, Byggekunst, 1922, s. 49–53 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Kristiania (1877-1924), 1923, b. 1, s. 238–239
  • Kristiania raadhus (utkast vedtatt), Teknisk Ukeblad, 1924, s. 1–12 (ill.)
  • Sinding Larsen, H., Raadhuset og Piperviksreguleringen i Oslo gjennom 10 år, Oslo, 1926
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 673 (ill.)
  • Berner, F., Rådhuskonkurransen, Teknisk Ukeblad, 1931, s. 28–32 (ill.)
  • Sinding Larsen, H., Oslo rådhus. Hvorledes står saken?, Oslo, 1932
  • Greve, K., Oslo-arkitekten Arnstein Arneberg, Kunst og Kultur, 1932, s. 17–30 (ill.)
  • Berner, C., Arkitekt Arnstein Arneberg (50 år), Morgenbladet, 06.07.1932
  • Skaugum Sommersitz des Norwegischen Kronprinzenpaares, Der Baumeister, 1936, s. 268–271 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 303–305, 312–313 (ill.), 2. utg.
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, register s. 235 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 277 (ill.), ny utg
  • Arnstein Arneberg. Norwegian architect, American-Scandinavian Review, 1946, s. 327–333 (ill.)
  • Kvalheim, W., Volda kyrkje, Volda, 1947, (ill.)
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 276–277, 280–281, 285, 296–297, 304–306, 338–339, 348–349, 415 (ill.), m.fl
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950-1952
  • Gli interni del palazzo dell' O.N.U. a New York, Domus, 12.1952, s. 13–18 (ill.), nr. 276
  • Ørjavik, K., Tønsberg kirke, Tønsbergs historie, Oslo, 1952-1954, bd. 3, s. 422–424, bd. 4, s. 916–918 (ill)
  • Platou, O. (Red.), Pedersen, A., Eliassen, G., Arnstein Arneberg, Oslo, 1952, (ill.), festskrift
  • Aftenposten, 05.07.1952
  • Dagbladet, 05.07.1952
  • Øvergaard, O., Ut av romantikken, Byggekunst, 1956, s. 125–126
  • St. Hallvard registerbd., Oslo, 1956, s. 11
  • Blakstad, G., Arnstein Arneberg 75 år, Byggekunst, 1957, tillegg s. 13–14
  • Lien, N., Den nye kyrkja på Dale i Bruvik, Bjørgvin, 1958, s 67–69 (ill.), årbok
  • Tobiassen, C., Tønsberg domkirke. Kirkehusets vitnesbyrd, 1958–1959, Tønsberg, 1958, (ill.)
  • Norberg Schultz, C., Norsk arkitektur i 50 år, Byggekunst, 1961, s. 59–65 (ill.)
  • Arkitektnytt, 1961, s. 145, (nekrolog)
  • Eliassen, G., Arnstein Arneberg, Byggekunst, 1961, tillegg s. 13–14, (nekrolog)
  • Heiberg, H., Aftenposten, 09.06.1961, (nekrolog)
  • Hølaas, O., Dagbladet, 09.06.1961, (nekrolog)
  • FNFB årbok, Sarpsborg, 1963, s. 293, registerbd.
  • Kunst og Kultur register 1910 - 67, Oslo, 1961, s. 175
  • Oslo rådhus, Oslo kommune, Oslo, 1963, (ill.)
  • Brochman, O., Hauglid, R., Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 303–304 (ill.), m.fl
  • Tschudi Madsen, S., Akershus Slotts restaurering. Historikk 1895–1963, FNFB årbok 1963, 1963, s. 55–96 (ill.)
  • Muri, S., Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 264 (ill)
  • Solhjell, S., Exit Villa Høvde, Fremtid for Fortiden, 1978, nr. 4, s. 4–5 (ill.)
  • Eldal, J. C., Eidsvoll Folkehøyskole, Fremtid for Fortiden, nr. 1 s. 12 (ill.)
  • Hofflund, P. D., Nyquist, J., Oslo gårdkalender, Nybygg 1925–1945, Oslo, u.a., registers. 364 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 33–42 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 167–171 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 49–53 (ill.), s. 121–23 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 96, 112
  • Byggekunst, 1924, s. 64
  • Byggekunst, 1925, s. 151 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 21 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 19–32 (ill.), 160
  • Byggekunst, 1928, s. 37–39 (ill.), 90 (ill.), 145–56 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 71 (ill.), 145, 148
  • Byggekunst, 1931, s. 1–13 og 89–91 (ill.), 127 (ill.), 133 (ill.), 145–156 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 48–49 (ill.)s. 58, 66, 74, 80 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, s. 214s. 74s. 149–150 (ill.)
  • Byggekunst, 1941, s. 51 (ill.)
  • Byggekunst, 1944, s. 30
  • Byggekunst, 1948, s. 49–52 (ill.)
  • Byggekunst, 1949, s. 1–15 (ill.) 142–43 (ill.), s. 92–93 (ill.), tillegg s. 27
  • Byggekunst, 1950, s. 145–192 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 61–78 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 199–201 (ill.)
  • Byggekunst, 1953, s. 12–13 (ill.), 91–93 (ill.), 153 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 43–51 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 34 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 85–89 og tillegg s. 13–14 (ill.)
  • Byggekunst, 1959, s. 152–154 (ill.)
  • Byggekunst, 1960, s. 121 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 174 (ill.)
  • Byggekunst, 1979, s. 350 og 352 (ill.)