I 50 år var V. ansatt i Postverket, men han skaffet seg likevel kunstnerisk utdannelse og ble en av våre mest produktive billedhuggere. Fra 1920 var han bosatt i Oslo. Han tenkte først å bli maler, men begynte etter noen tids undervisning å modellere. Gjennom hele hans virke var dyr, især av hjorteslekten, et hovedmotiv. På sine studiereiser i midten av 30-årene tegnet han flittig i dyrehager. Resultatet var en rekke ekspressivt oppfattete rovdyrfigurer som av og til kan røpe impulser fra Antoine-Louis Barye. Fra denne perioden stammer den fortettete statuetten Europeisk bisonokse (bronse 1934, NG). Etter krigen utførte V. flere minnesmerker over falne, bl.a. det stramt komponerte Monument over krigens ofre i Larvik (syenitt 1950-52). Både i dette arbeidet og i flere av de tidlige dyreskulpturene la V. særlig vekt på å uttrykke volumene. Men allerede i et tidlig verk som Idyll (messing 1932) med rådyrhind og kalv var han opptatt av linjespillet som etter hvert ble et dominerende trekk ved hans skulptur. Skulpturene kjennetegnes ved en sikker proporsjonering med avveining av tunge og lette former og av rommet mellom dem. Bevegelse og rytme betones gjennom et nøye beregnet linjespill som også gir uttrykk for dyrenes egenart. Dette kommer klarest fram i grupper av dyr, særlig i mor med kalv som var et sentralt motiv i V.s produksjon. Spesielt kan fremheves Hjorthind med kalv (bronse 1951, Haugesund) og Kronhjorter (bronse 1957-58, Eidsvolls plass, Oslo). Et enslig dyr som Kronhjort (bronse 1961, Kristiansund) er stramt utformet og forener følsomhet med monumental holdning. I 1950- og 60-årene laget V. utkast til en rekke keramiske veggdekorasjoner, enkle, ukompliserte komposisjoner med dyre- og menneskefremstillinger. Han har også utført portretter som de karakterfulle bystene av Elias Lauen (bronse 1952) og Harald Haraldssøn (bronse 1968). V.s menneskefremstillinger i helfigur har ofte et stivere og mer summarisk preg. Fra hans senere år stammer enkelte arbeider hvor menneskefigurer inngår i et samspill med abstrakte former som i Haldensøylen (bronse og stål 1965). Mens V. gjennom nesten hele sin produksjon uttrykte seg i en vel avveid, noe forsiktig naturalisme, oppstår det i disse verkene en konflikt mellom to ulike formspråk. V.s etterlatte arbeider er samlet i Krutthuset på Lagmannsholmen i Kristiansand.