S. vokste opp på Ringsaker og følte seg alltid nært knyttet til denne bygda med dens gamle kulturminner. Han arbeidet 1924-35 som lensmannsbetjent der. Harald Sohlberg ble interessert i hans kunstneriske forsøk og hjalp ham til et stipend så han kom inn på Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo. S. debuterte på Høstutstillingen 1930 med Sommernatt, neste år fulgte Byget vårvær (Trøndelag Kunstgalleri), 1932 Forsommeraften og 1933 Lys natt. Disse dempede, stillferdige naturstemninger var sterkt påvirket av Sohlbergs romantiske ungdomskunst. Torstein Torsteinsons malemåte lå ham derimot fjernt, men "jeg begynte å komme til bevisshet om lys og rom" sier han, "dypere innblikk i disse begreper gav Torsteinson meg". I 1935 fikk han antatt sin første tegning, et portrett av moren, på Høstutstillingen, og fra da av var det som tegner han markerte seg. Han brukte helst blyant i mange forskjellige hårdhetsgrader, og utformet på strengt naturalistisk grunnlag en overordentlig følsom og fin-nervet tegnestil, som særlig kom til sin rett i landskapene fra hjembygda og i studiene fra hans mange reiser. Men han var også en god portrettegner og har avbildet mange kjente personligheter innen vitenskap, diktning og musikkliv. Høyest nådde han i de også kulturhistorisk viktige Glimt fra Tryggve Andersens Ringsaker (1966), landskaper og gammel byggeskikk utført i blyant, med egne tekster, etterfulgt av Glimt fra steder hvor kjent folk har bodd (1973). I senere år var S. mest opptatt av vitenskapelig arbeid og publikasjonsvirksomhet, men leverte fra 1953 ofte tegninger, bl.a. portretter, til Nationen.