B. hører til den generasjon norske malere som fikk sine modningsår formet av krig og okkupasjon. Han debuterte på Høstutstillingen i 1946, og de første utstillinger i 1947 og 1949 viste ham som ekspressiv, abstrakt maler med et voldsomt uttrykksbehov. Formspråket var enten bygd opp av en strek- og stripemanér eller en fasettert farge- og formvirkning med enkelte figurative innslag. Titlene ledet det visuelle inntrykk, som Agitasjon, Guddommen vakler og Undertrykkelse. I 1950 røpet bildene en viss påvirkning fra Arne Ekeland. B. hadde vunnet i koloristisk sikkerhet, og bruken av abstraksjon virket veloverveid. Den konkrete billedopplevelse ble abstrahert for å gjøre innholdet allmenngyldig og gi idéinnholdet agitatorisk kraft. En større presentasjon av tegninger i 1953 viste hvordan abstraksjonen ble et stadium for å komme fram til den figurative formen, og i de kommende år varierte han uttrykksformen fra det rent naturalistiske til det helt nonfigurative. Han eksperimenterte med fargen fra en høyt oppdrevet koloritt til det helt nøytrale grå med enkelte fargekontraster. I slutten av 50-årene hadde B. arbeidet seg gjennom sine inntrykk fra krigsårene. Han hentet sine motiver fra en nær hverdag og det intense engasjement fikk uttrykk i motivvalgets symbolikk: De oppadstrebende, nakne bygningsskjeletter i glødende, selvlysende farger; hester i dramatisk bevegelse; store kvinnefigurer gjerne med duer, samt en rekke blomstermotiver som Avblomstret valmue og Orange liljer. Omkring 1960 fremstod B. med en dyp stemningsskapende blå farge som preget den sterkt forenklete virkelighet han viste i sine landskaper og blomsterbilder fra Sør-Sjælland og Ekely. Med en konstruktiv strenghet som underliggende element får bildene en dekorativ virkning. Senere har han tatt opp akvarellmalingen - i enkelte lyrisk betonte landskaper og til dels nitide botaniske studier, ofte som forstudier til større blomsterbilder i olje. Han har også arbeidet med grafiske teknikker, tre og stein, det siste bl.a. i en senere fjernet dekorasjon for Apotek Nordstjernen i Oslo. Som teatermaler laget han en rekke dekorasjoner for Studioteatret og Riksteatret, og i 1948 ble han lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. Murdekorasjonene til resepsjonen i Carlton Hotell og de to malte veggfeltene (nå tildekket) er fra ca 1950, og hans fargeglade abstraherte blomsterhage på veggen i Den Norske Creditbanks lokale på Jernbanetorget i Oslo er fra 1952. I 1964 malte han de tre monumentalmalerier til Christiansand Sparebank.