Allerede med Drøbakfiskeren fra 1952 hadde G. funnet sin personlige form for abstrahering og bruk av proporsjoner. Senere har han utfoldet sin robuste og frodige fabuleringsevne i stor variasjonsbredde både i motivvalg og teknikk. De første store separatmønstringer i 1965 viste skulpturer i tre, stein og metaller. Den heraldiske Løven Markus med de smilende menneskelige trekk var i forgylt polyester. G.s formspråk varierer fra abstraksjon og halvnaturalisme til figurativt og nonfigurativt. I 1950-60-årenes steinskulpturer smelter figurer og gjenstander sammen i kompakt humørfylt energi, som i Diogenes i tønna (1952, Nasjonalgalleriet, Oslo). Jernskulpturene går fra rene abstraksjoner til stiliserte figurer, mens bronseskulpturene ofte låner formen fra hans grovt tiløksede og tjærebredde treskulpturer. G.s fortellerglede og materialfølelse kommer kanskje best til uttrykk i disse treskulpturene. I figurer som Noah planter vinstokken fører han tradisjonen i norsk treskulptur videre fra Dagfinn Werenskiold. Den barokke Havets moder (1953) og nonfigurative Bryggepælfantasi (1965) og Romanse for spett og motorsag (1978) er livskraftige komponenter innen samme tradisjon. G. benytter valget av proporsjoner og overdrivelser til å gi figurene en rytmisk helhet samtidig som han med dette betoner historien han ønsker å fortelle. I Seilende havfrue med flagg og vimpler (1978) er fruen selv sjøsatt med seil og mast fra spinkle skuldre. G. har latt seg inspirere av norrøn mytologi, eventyr og viser, men også av sine reiser i fremmede kulturer. Forbildenes disiplinerte mønstre forvandles hos ham til ekspressiv kraft og bevegelse som i Fenrisulven vil bryte seg løs (1977), eller til en ornamental gjennomhullet flatestil som i det store kobberrelieffet Kogg-fantasi (1978, M/S Island Venture).
Fra 1970-årene har G. arbeidet mest med bronse, til dels i stort format med utsmykningsoppdrag. Uttrykket kan her bli så forskjellig som fra den polykrome gruppen av muntre musikanter i Skolemusikken (1970) til den rustikke og eventyrlige Tor fisker Midgardsormen (1977).
