Georg Jacobsen fikk stor betydning for B.s første tid som kunstner. På sin føste separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1945 uttalte han til Verdens Gang (21.11.) at studiet hos Jacobsen var en "innføring i maleriets problemer", han fant lærerens komposisjonsprinsipper nyttige. B. legger vekt på at Georg Jacobsen underviste i noe annet enn aktmaleriet, som var den vanlige undervisningsform, "men stilte elevene overfor friere og personligere motiver - på den måten oppnådde elevene en allsidig sikkerhet".
I samme intervju sier B. at Georg Jacobsens "system" var en stor kontrollhjelp "for dekorative oppgaver"; det er ingen tilfeldighet at flere Jacobsen-elever har gjort en innsats på dette området. Allerede i 1938 utførte B. en stor dekorasjon i tempera for Oslo Byes Vel på utstillingen Vi Kan. Til å hjelpe seg hadde han Rolf Syrdal og Alf Gabriel Hartmann. Utsmykningen hadde som motiv byen Oslo og var på 7 x 17 m. I 1945 vant han 2. premie med sitt store bilde Frokost i Unge Kunstneres Samfunns konkurranse om en figurkomposisjon. Han har malt en 100 m2 veggutsmykning i Aurdal Kapell i kaseintempera på gipsgrunn med Alf-Jørgen Aas' og Gösta Munstherhjelms assistanse i 1939–1940. B. har også tegnet kartonger til flere billedtepper, bl.a. til Odda rådhus.
Bildene på B.s første separatutstilling i 1945 bar preg av Jacobsens geometriske komposisjonsmåte. Kritikerne reagerte på skolens blonde koloritt og kunstnerens "penselflotthet".
B. distanserte seg imidlertid snart fra denne malemåten og utviklet et non-figurativt maleri på slutten av 1950-tallet. Fargekonstellasjoner og deres virkninger har alltid opptatt B., og forklarer hans kunstneriske utvikling. Kolorister som Ludvig Karsten og Niels Larsen-Stevns har virket inspirerende på ham, likeledes Jacques Villon, Maurice Estève og Jean Bazaine.
B. karakteriseres gjerne som naturlyriker. Men selv om maleriet har sitt utgangspunkt i et sett motiver, er det de rent formale problemer som står i fokus for hans selvkritiske arbeid. Bildene ligger i et kubistisk grenseland; billedflaten spaltes opp i krystallinske strukturer. Paletten er rik på farge- og valørnyanser, varmt gult mot kjølig rosa og fiolett er en foretrukket fargesammensetning.
