Fra 1950 til 1967 arbeidet J. med stor allsidighet både med fri og anvendt kunst. Han var en av våre første designere innen elektronisk industri og tegnet komfyrer, kjøleskap og panelovner for National Industri. Han arbeidet også i disse årene med en rekke forskjellige former for serieproduksjon av møbler, tapeter, tekstiler og tinnvarer, samtidig som han tegnet frimerker, plakater, kataloger og bokutstyr. Det var imidlertid som designer av glass at J. skapte seg et navn blant de fremste i vårt land i etterkrigstiden. I årene 1950-62 hadde han tilknytning til Hadelands Glassverk, der han tegnet både serviser for seriefremstilling og kunstglass. Sammen med Willy Johansson og Hermann Bongard og i nært samarbeid med glassblåserne, eksperimenterte han med nye teknikker. Dette resulterte i en rekke mindre serier av interessante kunstglass, som fremdeles står som høydepunkter innen moderne norsk glass. J. fikk her anledning til å utfolde sine evner som form- og fargekunstner med sans for glassets grafiske muligheter. Hans arbeider fra denne periode peker fremover mot 60- og 70-årenes rike mangfoldighet når det gjelder studioglass. Trangen til eksperimenter og større kunstnerisk frihet førte J. for en kortere tid til Holmegaard Glasværk i Danmark, der han arbeidet som freelance designer i årene 1962-64. I 1967 utførte J. glass-skulpturer ved Plus glasshytte i Fredrikstad, bl.a. til Verdensutstillingen i Montreal. Til samme utstilling tegnet han også sammen med Tormod Alnæs en møbelgruppe i stål, glass og akryl. I 1967 valgte J. å innskrenke sin allsidige virksomhet for helt å konsentrere seg om billedkunsten med hovedvekt på maleriet. Som fri kunstner har J. med utgangspunkt i Légers konstruktivisme utviklet sitt maleri mot større frodighet i form og farge. Det er et ekspressivt, nonfigurativt formspråk som søker bevegelse fremfor det statiske, mangetydighet fremfor det absolutte. Vekst er et gjennomgangsmotiv, ofte uttrykt i kalligrafisk eleganse og en rik, stundom voldsom koloritt. De fire årstider (1980) i vestibylen på Jevnaker samfunnshus viser karakteristiske trekk ved J. som maler. Bildene på hans utstilling i Oslo i 1982 hadde imidlertid et sterkere figurativt element, med tema omkring lidelse og død. J. har utført en rekke utsmykkingsoppdrag, bl.a. større arbeider i metall, glass og emalje der hans tidligere erfaring som allsidig kunsthåndverker har kommet ham til nytte.