C. kom til Norge 1657, og ble tilsatt ved sin fars kompani. I 1665 er han registrert som farens fullmektig ved Fredrikstad festning, og har rimeligvis fått en del av sin opplæring her. I 1673 ble han sendt som ingeniørløytnant til Elverum og Vinger for å anlegge skanser. C. ble overingeniør/generalkvartermester i Danmark 1676, og fra 1678 også i Norge, etter sin far. Fra 1684 ble han overført til Danmark, der han ledet befestningsarbeider og ble kommandant på Christiansø, Bornholm. I 1689 ble han kommandant på Akershus, men deltok i anlegget av Fladstrands befestninger på Jylland, og døde samme år. C. etterfulgte sin far ved Fredrikstad, Fredriksten og Akershus festninger. Han kom også til å planlegge og utføre en rekke nye befestninger. Ved reguleringen og befestningen av Trondheim etter brannen 1681, arbeidet C. sammen med sin overordnede, generalmajor Cicignon, og det er uklart hva som kan krediteres hver av dem. Av sine selvstendig planlagte og utførte arbeider, går det likevel klart fram at C. representerte nytenkning gjennom sitt bidrag til utviklingen av ildsikre tårnfestninger i Norge og Danmark. Hans foreslåtte bastioner er utformet på linje med det mest moderne i samtiden. Ved ombyggingen av Vinger øvre skanse i 1682, ble det oppført et rundt, ildsikkert tårn, og Hammersberg skanse ved Elverum fikk samme form.
Ved anlegget av de to murede befestningstårn på Ertholmene ved Bornholm, utført med norske mannskaper og materiell, er denne donjontypen brakt til Danmark, og gitt den mest effektive form. Det "store runde tårn" var utformet som en rotunde i tre etasjer, omkring en rund, åpen luftesjakt. Bare øverste etasje, med batteriene, raget over de grove yttermurene. De norske tårn, som Christiansholm og Munkholmen, består av en ytre ringmur omkring et indre, sylindrisk tårn. Batteriene er plassert i mellomrommet på hvelv eller tømmerstillasjer, og således sårbare for rikosjettild.
