Liv og virksomhet

C. kom til Norge 1657, og ble tilsatt ved sin fars kompani. I 1665 er han registrert som farens fullmektig ved Fredrikstad festning, og har rimeligvis fått en del av sin opplæring her. I 1673 ble han sendt som ingeniørløytnant til Elverum og Vinger for å anlegge skanser. C. ble overingeniør/generalkvartermester i Danmark 1676, og fra 1678 også i Norge, etter sin far. Fra 1684 ble han overført til Danmark, der han ledet befestningsarbeider og ble kommandant på Christiansø, Bornholm. I 1689 ble han kommandant på Akershus, men deltok i anlegget av Fladstrands befestninger på Jylland, og døde samme år. C. etterfulgte sin far ved Fredrikstad, Fredriksten og Akershus festninger. Han kom også til å planlegge og utføre en rekke nye befestninger. Ved reguleringen og befestningen av Trondheim etter brannen 1681, arbeidet C. sammen med sin overordnede, generalmajor Cicignon, og det er uklart hva som kan krediteres hver av dem. Av sine selvstendig planlagte og utførte arbeider, går det likevel klart fram at C. representerte nytenkning gjennom sitt bidrag til utviklingen av ildsikre tårnfestninger i Norge og Danmark. Hans foreslåtte bastioner er utformet på linje med det mest moderne i samtiden. Ved ombyggingen av Vinger øvre skanse i 1682, ble det oppført et rundt, ildsikkert tårn, og Hammersberg skanse ved Elverum fikk samme form.

Ved anlegget av de to murede befestningstårn på Ertholmene ved Bornholm, utført med norske mannskaper og materiell, er denne donjontypen brakt til Danmark, og gitt den mest effektive form. Det "store runde tårn" var utformet som en rotunde i tre etasjer, omkring en rund, åpen luftesjakt. Bare øverste etasje, med batteriene, raget over de grove yttermurene. De norske tårn, som Christiansholm og Munkholmen, består av en ytre ringmur omkring et indre, sylindrisk tårn. Batteriene er plassert i mellomrommet på hvelv eller tømmerstillasjer, og således sårbare for rikosjettild.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1694 med Magdalena Alendolfia von Langen

Utførte arbeider

  • Kongsvinger og Elverum: Vinger og Hammersberg skanser anlagt 1673–5, ombygd til permanente festninger 1681–5. Det nåværende Kongsvinger festning fikk form av et tenaljert verk omkring et tårn. Christiansfjell på Hammersberget, var et tilsvarende rundt tårn, ferdig 1686
  • Fredrikstad: C. videreførte byfestningen, og utarbeidet i detalj Kongsten fort, etter Cicignons planer
  • Fredriksten: Videreførte befestningsarbeidene, og planla utenverker
  • Trondheim: C. utarbeidet et forslag til befestninger og regulering av byen sammen med Cicignon. Forslaget omfattet Christiansten festning med utenverket Møllenberg, og ombygning av Munkholmen festningstårn, ikke utført. C. ledet oppførelsen av Christiansten, en stor donjon av samme type som Vinger skanse fra 1673
  • Christiania: C. foreslo i 1680 og 1684 omfattende befestninger: en permanent byfestning og ombygging av Hovedtangens verker med fullførelse av hornverket som en modernisering av farens tidligere forslag. Utført etterhvert som foreslått
  • Danmark: C. foreslo befestning av Ertholmene, Bornholm. Resulterte i de to kystfortene: Christiansø, bygget 1684–5, og Fredriksø, bygget 1685. 1686 prosjekterte C. befestningen av Fladstrand, Jylland, utført 1686–9, med et stort, rundt tårn. C. har trolig planlagt befestning av Rønne by, Bornholm, igangsatt 1688. Det runde kastellet ble ikke fullført. En rekke kart over de fleste festninger i Norge er bevart fra C.s hånd

Litteratur

  • Personalhistorisk Tidsskrift, Rekke 3, bd. 1
  • Schiøtz, J., Kongsvingeravsnittets militære historie, Kongsvinger, 1924, bd. 1, s. 118–20, 168
  • Schiøtz, J., Kongsvingeravsnittets militære historie, Kongsvinger, 1942, bd. 2 s. 20- -26
  • Widerberg, C. S, Vinger skanse, FNFB årb., 1942, s. 151
  • Munkholmen festnings bygningshistorie, Militærteknisk tidskrift for ingeniørvåbenet, Oslo, 1936, nr. 3, s. 54–5, 65–9
  • Festningen, Fredrikstad - Gamlebyen og festningen, Oslo, 1934, register s. 327
  • Fredrikssten festning, Halden, Festningen og byen, Oslo, 1963, register s. 456
  • Swensen, W., Kristiansten, 1964, s. 14–16
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 307
  • Hals, H., Kongeriget Norge, Christian IVs Byanlæg, København, 1936, s. 267, 275
  • St. Hallvard, 1946, s. 49
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 1, s. 284- -5

Arkivalia

  • Widerberg, C. S, Den norske fortifikasjonsetat, Riksantikvaren, udatert manuskript