A. har gjennom sin fars slekt vært knyttet til India fra hennes oldefar kom dit som britisk offiser. Selv bodde hun der til 1946. Etter praksis ved Esben Poulssons arkitektkontor, Oslo 1954-57, vikarierte hun som tegnelærer ved Statens kvinnelige industriskole våren 1958, og ble dermed for alvor interessert i tekstilkunstens muligheter. Hun ledet kurs i prydsøm og hjeminnredning for Studentenes Friundervisning i tre semestre. Fra 1961, etter avsluttete studier ved Statens kvinnelige industriskole har hun virket som kunsthåndverker med broderi som spesialfelt. Hun har utført bestillingsverker for norske kirker: To antependier til Mogreina og Furuset kirker, Ullensaker 1961 og 1962; messehakel til Haug kirke, Hokksund, etter en skisse av Torvald Moseid (1963) og antependium og prekestolklede i egen komposisjon til samme kirke (1964). Hun har utført paramenter og andre kirketekstiler etter oppdrag fra Den Norske Husflidsforening fra 1972, bl.a. til kirker på Lørenskog, Østerås, Askim, Bekkefaret (Stavanger), Rakkestad, Onsøy og i 1980 en messehakel til Oslo Domkirke. A. utfører de ikonografiske symboler i enkle, klare, ofte spenningsfylte former som brytes av stramme, spinkle linjer. Hun kan også la lukkete figurer løses opp av spiralsnodde, fine slyngtråder eller tentakler. Hun bruker bevisst en streng stilisering og arbeider med kontraster for å understreke dualismen i tilværelsen. Det kosmiske aspekt i kirketekstilene er underkastet disiplin, mens A.s fabulerende fantasi får spillerom i de frie broderier. De er perfekt utført i mindre formater, som kan minne om miniatyrkunst. Barndomsinntrykk fra India har tydelig preget hennes utvikling. A.s kunstneriske styrke ligger i balansen mellom østlige og vestlige kulturformer. De er bakgrunn for den personlige symbolikk som finnes i det utsøkte broderi Et Livets Tre (1964), der selve treet ligger inntegnet i en omvendt, glitrende dråpe som omslutter og selv også er kimen til liv.