R. begynte sin kunstutdannelse ved Torsteinsons malerskole og Akademiet. Etter et kortere opphold i Berlin ble interessen for skulptur vekket, og hun debuterte på Høstutstillingen 1936 med et selvportrett. I to år til gikk hun på Akademiet, men byttet fra malerklassen til billedhuggerklassen. Som 28-åring fikk R. i oppgave å modellere Biskop Torlak til Trondheim domkirkes vestfront. Portretter ble R.s hovedbeskjeftigelse, og hun har portrettert en lang rekke kjente personer i byster, tegninger og litografier. Hennes stil er naturalistisk, med paralleller til onkelen Dyre Vaas portretter. R.s formspråk er imidlertid strengere. Hun foretar en lett abstrahering for å få fram det karakteristiske hos modellen. Arbeidene er preget av en fokusering på helhet i linjespill og rytme, fremfor en betoning av detaljer. Hun arbeider i forskjellige materialer, og utnytter disse i ulike overflatestrukturer. Blant R.s ypperste portretter er hoder av Aksel Sandemose (1942), Tarjei Vesaas (1950), Sigurd Hoel (1955) og Reidar Kjellberg (1961). De er levende modellert og røper stor psykologisk innsikt. R.s tegninger kan være raske og skissemessige, eller presise og strenge i sin enkle form, og det kommer ofte fram en ømhet for modellen i hennes arbeider. Tydeligst er dette i kunstnerportretter som det av Astrid Hjertenæs Andersen eller de av Aslaug Vaa, R.s mor. Barneportrettene er váre skildringer av raskt skiftende stemninger. R. har laget få større monumenter, og bortsett fra Høstutstillingen har hun vært en sjelden utstiller. R. var initiativtaker til stiftelsen av Norsk Billedhoggerforening i 1947.