S. var en meget allsidig kunstner som gjorde seg bemerket både som maler, grafiker og tekstilkunstner. Hun debuterte på Høstutstillingen 1902 med Kirke, Vågå. Hennes malerier preges av en klar oppbygning, brede strøk og en sikker koloritt. Man sporer en påvirkning fra Harriet Backer og Oluf Wold-Torne, som var hennes første lærere. De beste arbeidene syns å være utført før 1910. Fra denne perioden er Vågå kirke før gudstjenesten (ca. 1906, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Steinhuggere, Hvaler (ca. 1908, privat eie, vist minneutst. Kunstnerforbundet, Oslo 1953). I 1909 var S. i Paris hvor hun ble opptatt som elev hos Henri Matisse, et elevforhold som preget hennes seneste produksjon. På Jubileumsutstillingen 1914 var S. representert med blant annet billedteppet Sagnet om Lavransonen som hun høstet god kritikk for.