Liv og virksomhet

Rød jord, 1970. Nasjonalmuseet,

Bergman, Anna-Eva/BONO. begrenset

1950

Bergman, Anna-Eva/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Komposisjon. 1951

Bergman, Anna-Eva/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

1951

Bergman, Anna-Eva/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

1953

Bergman, Anna-Eva/BONO/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Etter studiene ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi oppholdt B. seg rundt om i Europa fram til 2. verdenskrig. Hun arbeidet innledningsvis i et figurativt franskpåvirket formspråk. 30 år gammel måtte B. slutte å male av helbredsgrunner. Hun reiste hjem til Norge i 1939 og ble der til 1952. Norgesoppholdet nyttet hun til studier. Blant de verk hun særlig fordypet seg i var hennes onkel, J.F. Macody Lunds arbeid fra 1919, Ad Quadrum. Studiet av dette verk, samt grundig lesning av norsk middelalderhistorie, religionshistorie, filosofi, arkeologi og geometri dannet grunnlaget for B.s senere kunstneriske virksomhet. På denne bakgrunn fant hun det umulig å fortsette i sitt tidligere formspråk da hun gjenopptok sitt kunstneriske arbeid etter krigen. Med støtte i renessansens komposisjonsprinsipper og teknikken i bysantinsk og middelalderkunst utviklet hun sin egen stil. Hun forlot den direkte avbildning og forenklet og intensiverte sitt uttrykk, samtidig som hun begynte å anvende gull og sølv i sine arbeider. Malerier som Huset fra 1947 og Blomst fra 1948, er delvis preget av hennes nye, mer konstruktive måte å arbeide på, og kan tjene som innledende eksempler på hennes utvikling etter krigen.

I 1950 besøkte B. Nord-Norge. Det var et møte med en opprinnelig og uberørt natur hun ikke tidligere hadde kjent. Dette landskap ble fra nå av utgangspunktet for hennes videre arbeid. De mange varianter av Fragmenter av en øy i Norge fra 1951 viser hvordan hun på denne tiden anvendte forskjellige formspråk under påvirkning fra det abstrakt geometriske til det surrealistiske.

Da B. kom til Paris i 1952 var de forskjellige abstrakte og nonfigurative retninger i kunstmiljøet i ferd med å utkrystallisere seg. Hans Hartung tilhørte den ekspresjonistiske fløy innen det nonfigurative kunstmiljø. De kunstnere som tilhørte denne gruppe hadde skapt sine dynamiske uttrykksformer basert på kontrasten mellom lys og mørke mer enn på fargen. B. fulgte disse kunstnere et stykke på vei. Hun reduserte sin fargebruk, strammet sitt uttrykk til ytterste formkonsentrasjon og fulgte sin linje mot en geometriserende virkelighetsformulering. Ved bruk av store, klart avgrensede fargeplan kom hun fram til elementære geometriske former. Stele med måne fra 1953 kan stå som eksempel. Utover i 50-årene eksperimenterte B. videre med anvendelsen av gull og sølv, kopper og bly sammen med sin enkle fargeskala. Som undermaling brukte hun jordfarger pålagt med palettkniv. Dette ujevne underlaget spiller sammen med metallfargene og gir en smykkeliknende virkning. Som i middelalderske manuskripter anvender B. egg-tempera sammen med gullet og sølvet. Under metallet har hun lagt stadig flere fargelag, risset og skrapt ned til undermalingen og oppnådd meget rike fargevirkninger i selve metallflatene. Gjennom sin teknikk har B. ytet et vesentlig bidrag til vår tids kunst.

Fra midten av 50-årene arbeidet B. med motiver som Univers, Sølvmåne og Den høytsvevende der gull- og sølvformene svever mot mørke bakgrunner på en meget suggestiv måte. I 1956 laget B. sitt første Fjell, ruvende og truende i sprakende metallfarger. På denne tid ble også Treet et av hennes hovedmotiver. Nasjonalgalleriets Le Chinoise fra 1956 er en videreføring av dette motivet. Til hennes produksjon fra denne tiden hører også de mange Fjellfragmenter, Stener, Planeter og Båter. Nytt er det rutemønster som hun lot komme fram gjennom påleggingen av gullet og sølvet. Utviklingen kan følges fra få, store ruter i Rocher mural (1958) til arbeider som Speilet og Intet med et mer mangfoldig rutemønster. I Paris fikk B. sitt gjennombrudd allerede ved utstillinger i 50-årene. Kritikken i Norge var mer vekslende. Først da hun i 1962 stilte ut i Galerie de France i Paris forstod man i Norge at B. var en kunstner av usedvanlig format. B. har sett det som sin oppgave å forsøke å gi et verdensbilde. På denne utstillingen viste hun hele sitt univers gjennom sin personlige tolkning av de fire elementer, sterkt og lettfattelig uttrykt. Utstillingens Teodoriks gravmæle (1960) er et godt eksempel på hennes mest monumentale og mytologisk pregede interpretasjoner fra denne tiden, uttrykt gjennom en elementær forenklet geometrisk form.

Også i 60-årene inntok Norge en sentral plass i B.s motivkrets. Den nordiske naturmystikk trådte klarere fram i arbeider som Polarnatt (1963) og de mange Finmarksvidder (1965). Selv om B. benyttet rene naturmotiver som utgangspunkt for sine arbeider holdt hun fast ved de store, enkle former som isoleres fra bakgrunnen. Varianter av mur- og horisontmotivet inntok en stor plass i hennes 60-års-produksjon. Utviklingen i hennes arbeider karakteriseres ved stadig forenkling og monumentalisering av formene, eks. Blått fjell og Sølvfjell, begge fra 1970.

I begynnelsen av 70-årene laget B. noen store tusjtegninger, Pierres de Castille, som formalt kan minne om hennes arbeider fra midten av 50-årene, men som ypperlig illustrerer hvordan B. i den mellomliggende tid har forenklet formene og intensivert den dramatiske spenning dem imellom. I 1971 malte hun sitt store Nordkapp i sølv. Som en skipsstavn skyter den mektige naturformen fram i bildet og opptar nesten hele billedflaten. B. videreutviklet sitt horisontmotiv. I noen arbeider er horisontlinjen kun en smal, lysende metallfarget stripe mot en ellers mørk flate, i andre arbeider finner man en mangfoldig multihorisont. Et nytt motiv kom til syne i Deux roches séparés i 1973, hvor to steile, mørke former atskilles av en metallfarget himmel. Motivet kan følges videre i Fente fra samme år, hvor strukturen og nyansene i flatene ikke lenger er synlige. Resultatet er enda større forenkling og en ny strenghet. I det mektige Crevasse, også fra 1973, er det truende og uhyggelige ytterligere markert. Bildet er blant de mest monumentale i B.s 70-års-produksjon.

B.s formuleringer bygger på egne oppfatninger av samspillet mellom natur og geometri, form og substans, men hun når lenger enn å gi sin personlige tolkning av naturinntrykk. Ut fra sine naturopplevelser har hun skapt symboler og tegn med allmenngyldig karakter.

Familierelasjoner

Datter av

  • Broder Julius Gustafsson Bergman
  • Edvardine Magdalene Margrete Lund

Gift med

  • Dresden, 1929 med Hans Heinrich Ernst Hartung, kunstner (1904 - 1989)
  • Paris, 1957 med Hans Heinrich Ernst Hartung, kunstner (1904 - 1989)
  • Norge med Fridtjof Lange

Bosatt (pr 1982-1986)

Antibes.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1926–27; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1927–28; Kunstgewerbeschule i Wien under Steinhof 1928–29; et par måneder hos André Lhote i Paris våren 1929.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Unge Kunstneres Samfunn-stipend 1951; B. oppholdt seg i Dresden, og Sør-Frankrike 1930–31; Minorca 1932–34; lengre reiser i Italia og Frankrike 1936–38; bosatt i Norge 1939–52; B. forlot Norge i 1952, reiste til Berlin; videre til Paris hvor hun var bosatt til 1973; deretter i Antibes.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Unge Kunstneres Samfunn; Landsforeningen Norske Malere; Foreningen Norske Grafikere; æresmedlem i Kunstnerforbundet, Oslo.

Priser, premier og utmerkelser

Chevalier d'ordre national de Mérite, 1969; sølvmedalje Salon Internationale de la Femme, Nice 1970; gullmedalje Den fjerde Internasjonale Grafikkbiennale i Fredrikstad 1978.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Veggdekorasjoner til Larvik bad (1951–52, ikke lenger på stedet)
  • En serie tepper er vevd etter B.s arbeider ved Manufactures National des Gobelins et des Beauvais, i dag i Collection Mobilier National
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Riksgalleriet
  • Moss Faste Galleri
  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Larvik Kunstforening
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Atheneum, Helsinki
  • Nasjonalgalleriet, Reykjavik
  • Musée National d'Art Moderne (Centre Georges Pompidou), Paris
  • Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris
  • Centre National d'Art Contemporain, Paris
  • Kestner Gesellschaft, Hannover
  • Städtische Kunstsammlung, Nürnberg
  • Musée d'Art Contemporain, Dunkerque
  • Museo Civico di Torino
  • Musée d'Art Contemporain, Skopje
  • Museum of Modern Art, New York
  • Boston Museum of Fine Arts
  • Aldrich Museum, Richfield, Connecticut
  • United Artists, New York
  • Oberlin College, Ohio
  • Jakarta Museum, Indonesia

Illustrasjonsarbeider

  • H. Geelmuyden: Turid i Middelhavet, Oslo 1942
  • Grinifange 3685: Seier'n er vår, Oslo 1945
  • J. Proal: L'Or de Vivre, St. Gallen 1974
  • H. Laxness: Egil Skallagrimsson, St. Gallen 1979

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1948
  • Høstutstillingen, 1950-1954
  • Salon de Mai, 1951-1961
  • Salon de Mai, 1968
  • Salon de Mai, 1975
  • Salon de Mai, 1978
  • Salon de Mai, 1979
  • Biennalen, 1955
  • Biennalen, 1969
  • Biennalen, 1955
  • Biennalen, 1959
  • Biennalen, 1961
  • Biennalen, 1963
  • Biennalen, 1965
  • Biennalen, 1967
  • Biennalen, 1969
  • Biennalen, 1971
  • Biennalen, 1975
  • Biennalen, 1977
  • Biennalen, 1972
  • Biennalen, 1974
  • Biennalen, 1976
  • Biennalen, 1978
  • Junge Graphik aus Paris, Kestnergesellschaft, 1955-1957
  • Festival de l'art d'avant-garde, Cité Radieuse, 1956
  • Peintres d'aujourdhui, 1957
  • École de Paris, Musée de Nantes, 1958
  • École de Paris, Gal. Charpentier, 1958, .
  • Documenta 2, 1959
  • Seks malere fra École de Paris, Gall. KB, 1959
  • Peintres Français, Gall. Birch, 1959
  • Peintres Français, Walker Art Center, 1959
  • 2. Festival des Arts Plastiques, 1964
  • Maitres de la peinture contemporaine, 1965
  • 1. Exposition Internationale de dessins originaux, 1968, ,
  • 7. Biennale de Menton, 1968
  • La Gravure Contemporaine, 1969
  • 2. Exposition Internationale de dessins originaux, 1970
  • 8. Biennale de Peinture, 1970
  • Salon Internationale de la Femme, 1970
  • 18. Salon Comparaisons, Grand Palais, 1972
  • 6. Biennale Internationale de la Tapisserie, 1973
  • 4. Biennale de Peinture, 1974
  • Des tapisseries nouvelles, Musée des Arts Décoratifs
  • 1. Biennale Française de la Tapisserie, 1975
  • 1. Salon International des Arts, Centre International des Arts, 1975
  • 5. Biennale de Peinture, 1976
  • Salon Comparaisons, Grand Palais, 1976
  • 21. Salon Montrouge, 1976
  • 22. Salon Montrouge, 1977
  • Les artistes suédois en France, L`Association Artistique suédoise, 1977
  • 2. Biennale Française de la Tapisserie, 1977
  • Ung norsk kunst, Nat.museum, 1950
  • Norsk Nutidskunst, Liljevalchs, 1951
  • Ung norsk kunst, 1952
  • Ung norsk kunst, Redfern Gal., 1955
  • Norwegische Graphik der Gegenwart, 1962
  • 10 norske malere, 1970-1971
  • Nordisk Grafik, Lunds Konsthall, 1971
  • 7 Graphiker aus Norwegen, Kleine Graphik-Gall., 1978

Separatutstillinger

  • Gall. Kuhl, 1931
  • Blomqvists Kunsthandel, 1932
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1950
  • "Kunst for varer", 1950
  • Gall. Wasmuth, 1952
  • Gal. Ariel, 1955
  • Librairie La Hune, 1955
  • Gal. de France, 1958
  • Librairie La Hune, 1958
  • Gall. van de Loo, 1958
  • 1959
  • Wittenborn & Co., 1960
  • Gall. Vigna Nuova, 1960
  • Librairie La Hune, 1960
  • Gall. KB, 1961
  • Gal.Tony Spinazzola, 1961
  • Gal. de France, 1962
  • Gal. Larsen, 1962
  • Librairie La Hune, 1964
  • Kunstnernes Hus, 1966
  • Bergen Kunstforening, 1966
  • Gal. Cahiers d'Art, 1966
  • Galeria Sa Taula, 1966
  • Musée d`Art Contemporain, 1966
  • Musei Savromene Umetnosti, 1966
  • Gall. Schmückling, 1967
  • Gall. Aronowitsch, 1967
  • Museo Civico di Torino, 1967
  • Musée Municipal de St. Paul de Vence, 1967
  • Wolffscher Bau, 1967
  • Lille Gall., 1967
  • Gal. de France, 1968-1969
  • Kragerø Kunstforening, 1971
  • Bergens Kunstforening, 1972
  • Maison des Arts et Loisirs, 1972
  • Gal. Noëlla Gest, 1974
  • Gall. Biedermann, 1975
  • Centro Italiano d'Arte Annunciata, 1975
  • Librairie La Hune, 1975
  • Gal. Sapone, 1976
  • Hôtel de Ville, 1976
  • Gal. de France, 1977
  • Musée de l'Abbaye Sainte-Croix, 1977
  • Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris, 1977-1978
  • Fritz-Winter-Haus, 1978
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1979
  • Helsingfors stads Konstsamlingar, 1979

Portretter

  • Hans Hartung har tegnet og malt portretter av B.

Litteratur

  • J.F. Michelet, i Verdens Gang, 13.10.1950
  • O. Mæhle, i Dagbladet, 16.10.1950
  • A.C. Melhus, A.B. Sundseth, Norsk illustrasjonskunst, Oslo, 1952, s. 11
  • M. Seuphor, Complément à la Norvège. Anna-Eva Bergman, Art d'aujourd'hui, Paris, 1954, nr. 1
  • Morgenbladet, 23.11.1954
  • L. Degand, Les expositions à Paris: Anna-Eva Bergman, Art d'aujourd'hui, Paris, 1955, nr. 3
  • K. K. Ringstrøm, i Morgenbladet, 04.04.1955
  • K. K. Ringstrøm, i Morgenbladet, 27.04.1955
  • R.V. Gindertael, Peintres et sculpteurs aujourd'hui: Anna-Eva Bergman, Cimaise, Paris, 1955, Sér. 2, nr. 4
  • R.V. Gindertael, Les "figures" essentielles d'Anna-Eva Bergman, Beaux-Arts, Brussel, 08.04.1955
  • R.V. Gindertael, Anna-Eva Bergman, Konstrevy, Stockholm, 1955, s. 240–44
  • H. Wescher, Les expositions Anna-Eva Bergman: Galerie Ariel et Librairie La Hune, Cimaise, Paris, 1955, Sér. 2, nr. 6
  • M. Ragon, L'aventure de l'art abstrait, Paris, 1956, register
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 28
  • M. Seuphor, Dictionnaire de la peinture abstraite, Paris, 1957, s. 130
  • R.V. Gindertael, Quelques expositions à Paris et à l'étranger: Anna-Eva Bergman, XXe Siècle, Paris, 1958, nr. 11
  • R.V. Gindertael, Les beaux-arts à Paris: à la Galerie de France: Anna-Eva Bergman, Beaux-Arts, Brussel, 21.02.1958
  • M. Ragon, München, 1958, Katalogforord til B.s utstilling i Galleri Van de Loo
  • M. Ragon, Bergman, Cimaise, Paris, 03.1958
  • H. Wescher, Anna-Eva Bergman, Art d'aujourd'hui, Paris, 1958, nr. 16
  • J.P. Hodin, W. Grohmann, M. Brion, Neue Kunst nach 1945, Köln, 1958, register
  • Dagbladet, 21.02.1958
  • J.P. Hodin, Anna-Eva Bergman, Quadrum, Brussel, 1959, nr. 7
  • D. Aubier, Katalogforord til B. og H. Hartungs utstilling i Galerie Lucien Blanc, Aix-en-Provence, 1959
  • Kunsten idag, Oslo, 1959, hefte 4., s. 50
  • J.P. Hodin, Anna-Eva Bergman, XXe Siècle, Paris, 1961, nr. 16
  • M. Ragon, Katalogforord til B.s utstilling i Galerie Tony Spinazzola, Aix-en-Provence, 1961
  • Morgenposten, 04.04.1961
  • Dagbladet, 07.04.1961
  • M. Seuphor, La peinture abstraite, Paris, 1962, register
  • D. Aubier, Katalogforord til B.s utstilling i Galerie de France, Paris, 1962
  • Dagbladet, 17.04.1962
  • J.P. Hodin, Anna-Eva Bergman, Das Kunstwerk, Baden-Baden, 1963, 6/XVII
  • F. Pluchart, Le tour des expositions et des galeries. Une limite entre l'action et la participation, Combat, Paris, 13.07.1964
  • R. Revold, Anna-Eva Bergman en Norvège, XXe Siècle, Paris, 1964, nr. 27
  • J.P. Hodin, Anna-Eva Bergman, Werk, Wintherthur, 1964, nr. 11
  • D. Aubier, Anna-Eva Bergman, Paris, 1964
  • F. Pluchart, i Combat, Paris, 15.02.1965
  • K. Ruhrberg, Der Schlüssel zur Malerei von heute, Wien, 1965, register
  • Arbeiderbladet, 03.07.1965
  • J J. Leveque, Les expositions: Anna-Eva Bergman, Arts, Paris, 02.02.1966
  • F. Pluchart, Le tour des expositions: Une oeuvre fervente: Anna-Eva Bergman, Combat, Paris, 07.02.1966
  • C. Strømholm, i Arbeiderbladet, 07.03.1966
  • Dagbladet, 11.03.1966
  • Morgenposten, 14.03.1966
  • Aftenposten, 19.03.1966
  • J.F. Michelet, i Verdens Gang, 25.03.1966
  • Ø. Parmann, i Morgenbladet, 26.03.1966
  • K. Bodin, i Morgenbladet, 28.03.1966
  • P. Hougen, i Arbeiderbladet, 06.04.1966
  • J.D. Rey, Le tour des expositions: Anna-Eva Bergman, Le jardin des arts, Paris, 04.1966
  • O. Simonnæs, i Bergens Arbeiderblad, 07.05.1966
  • Bergens Tidende, 07.05.1966
  • B. Rise, Reise til det indre, Bonytt, Oslo, 1966, nr. 7–8, s. 200–203
  • R. Revold, Katalogforord til B.s utstilling i Kunstnernes Hus og Bergens Kunstforening, 1966
  • J.P. Hodin, Anna-Eva Bergman. Nordisk myte, Kunst og Kultur, 1966, s. 1–12
  • L. Malle, Katalogforord til B.s utstilling i Galleria Civica d'Arte Moderna, Torino, 1967
  • M. Bernardi, La mostra di Anna-Eva Bergman affascinante pittrica del mondo nordico, La Stampa, 24.05.1967
  • M. Bernardi, Le arti, Gazzettino del Piemonte, 26.05.1967
  • A. Dragone, II magico Nord di Anna-Eva Bergman, Stampa Sera, 24.06.1967
  • A. Dragone, II magico Nord di Anna-Eva Bergman, Stampa Sera, 25.06.1967
  • C. Middelthon, i Arb. bl., 10.06.1967
  • R. Aamot, i Morgenbladet, 03.07.1967
  • H J. Brun, i Dagbladet, 02.12.1967
  • G. Woll, i Arbeiderbladet, 04.12.1967
  • L. Malle, Katalogforord til B.s utstilling i Galerie de France, Paris, 1968
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1968, s. 33
  • M. Ragon, Vingt-cinq ans d'art vivant, Paris, 1969, register
  • U. Kultermann, The new painting, London, 1969, s. 172
  • J. Clay, Anna-Eva Bergman, navigateur solitaire, XXe Siècle, Paris, 1970, nr. 35
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 195
  • Les Muses, Paris, 1970, nr. 38
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 65 og 179
  • E. Lauhn, i Morgenavisen, 13.01.1972
  • G. Calendoli, Primordialità e sifisticazione nella pittura de Anna-Eva Bergman, Il Poliedro, Roma, 1972, fasc. IX/N.1
  • M. Seuphor, M. Ragon, L'art abstrait 3, 1939–1970, Paris, 1973, register
  • J. Clay, Interview d'Anna-Eva Bergman, Cimaise, Paris, 1974, nr. 119, 120 og 120
  • G. Marchiori, Katalogforord til B.s utstilling i Centro Annunciata, Milano, 1975
  • G. Gigli, Mostre d'arte a Venezia e Mestre, La gazzetta delle arti, Venezia, 04.1975
  • L. Malle, Anna-Eva Bergman, La gazzetta delle arti, Venezia, 04.1975
  • J. Clay, Anna-Eva Bergman à Saint-Rémy-de-Provence, XXe Siècle, Paris, 1975, nr. 44
  • G. Marchiori, M. Seuphor, L. Malle, M. Brion, D. Aubier, Anna-Eva Bergman, Terre d'Europe, Brussel, 1975, nr. 51
  • E. Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveurs, Paris, 1976, bd. I, s. 658
  • M. Gibson, Anna-Eva Bergman, International Herald Tribune, Paris, 29.01.1977
  • A. Pelly, La lumière polaire d'Anna-Eva Bergman, Le quotidien de Paris, 14.02.1977
  • E. Egeland, i Aftenposten, 21.03.1977
  • M H. Parinaud, Eva Bergman. Fascination de l'espace, Le jardin des arts, Paris, 1977, nr. 167
  • J. Clay, Anna-Eva Bergman: Peintre de l'inaccessible, XXe Siècle, Paris, 1977, nr. 48
  • M. Hilaire, Anna-Eva Bergman, le rêve devenu réalité. Elle expose à la Galerie Sapone à Nice, L'Action Nice Cote D'Azur, Nice, 1977
  • R J. Moulin, La peinture fabuleuse d'Anna-Eva Bergman, L'Humanite, Paris, 29.11.1977
  • M H. Camus, Expositions. Anna-Eva Bergman. Le temps suspendu, Humanite Dimanche, Paris, 14.12.1977
  • J M. Tasset, Anna-Eva Bergman: splendeur et plénitude, Le Figaro, Paris, 27.12.1977
  • A. Jouffroy, Katalogforord til B.s utstilling i Musée de l'Abbaye Sainte-Croix, Les Sables d'Olonne, 1977
  • Verdens Gang, 03.01.1978
  • G. Marinelli, Anna-Eva Bergman al Museo d'Arte Moderna di Parigi, Prospettive D'Arte, Milano, 1978, nr. 15
  • R.T. Ebeling, Anna-Eva Bergman im Ahlener "Fritz-Winter-Haus", Westfalenblatt, 18.09.1978
  • G. Hennum, i A.-mag., 21.04.1979
  • T. Hoff, i Verdens Gang, 26.04.1979
  • Aftenposten, 27.04.1979
  • E.H. Johnsrud, i Aftenposten, 03.05.1979
  • A. Durban, i Norges Handels og Sjøfartstidende, 10.05.1979
  • K. Hopstock, i Morgenbladet, 14.05.1979
  • J.F. Michelet, i Verdens Gang, 16.05.1979
  • S. Andersen, i Arbeiderbladet, 02.06.1979

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv