Liv og virksomhet

S. forsøkte seg først som maler. Fra 1884 og fremover stilte han en rekke ganger ut på Høstutstillingen. I 1891 sa han opp sin stilling som kontorist i NSB for å forsøke seg som maler på heltid. Hans maleri røper sans for dekorative og koloristiske verdier. Kvaliteten kan være noe ujevn. På separatutstilling i Kristiania 1894 vakte særlig et par av hans stiliserte, dekorative tegninger oppmerksomhet. Som maler må S. betraktes som selvlært. Etter sin utstilling høsten 1894 drog S. til København. Han ble imidlertid ikke opptatt på Zahrtmanns malerskole slik planen var, men fikk gjennom keramikeren Svend Hammershøi innpass på Københavns Lervarefabrik i Valby hvor Thorvald Bindesbøll var kunstnerisk leder. Dermed var grunnen lagt for S.' livslange løpebane som keramiker. Allerede på en utstilling i Kristiania Håndverks- og Industriforenings lokaler høsten 1895 viste S. resultatene av sine keramiske eksperimenter. Utstillingen bestod, foruten mønsterforlegg og tegninger av begittet leirgods i klare og fargede blyglasurer. I en rekke arbeider benyttet han også den såkalte "sgrafitto-teknikken" med innrissede figurative og ornamentale motiver. Hans modellerte arbeider bar tydelig preg av jugendstilens dekor- og formoppfatning. Utstillingen vakte slik oppmerksomhet at den må betraktes som et gjennombrudd for nyere norsk verkstedkeramikk. Arbeidene S. stilte ut i Kristiania året etter hadde et enklere, mer bruksorientert preg. Samtlige gjenstander var utført i norsk leire fra Vindern i Vestre Aker, et ikke uvesentlig poeng for datidens nasjonalistiske holdninger. Dette enkle, rustikke preget kjennetegnet også gjenstandene S. viste på en utstilling sammen med den kjente belgiske keramikeren Alfred William Finch (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim) våren 1897.

I 1897 etablerte S. eget verksted i tilknytning til sin boligeiendom Braathen på Slemdal. Verkstedet kom til å spille en sentral rolle for fremveksten av norsk verkstedskeramikk helt fram til slutten av 1940-årene. Med støtte av erfarne danske pottemakere oppnådde verkstedets produkter et solid teknisk/håndverksmessig nivå. Produksjonens estetiske profil var imidlertid hele tiden preget av S.' kunstneriske intensjoner. Japansk kunst og kunsthåndverk var viktige impulsgivere for S.' keramiske arbeider. Med det japanske steingodsets flyteglasurer som estetisk ideal erobret han en fremskutt plass blant Nordens keramikere på Allmänna konst- och industriutställningen i Stockholm 1897. De japanske forbilder er påtagelige i hans kyrbis- og gresskarformede krukker. Det samme gjelder en rekke dekorative vekstmotiver. Men samtidig viste S.' arbeider også eksempler på en utpreget nordisk ornamentikk, f.eks. i form av blåveis. Gjenstandene S. viste på Landsutstillingen i Bergen 1898 var først og fremst preget av overløpsglasurenes rike og skiftende fargespill. Fra dette tidspunkt ble S. betraktet som glasurmesteren blant norske keramikere.

Etter århundreskiftets hyppige utstillinger i inn- og utland ble det stille omkring S.' keramiske virksomhet. I årene omkring 1905 var han bosatt i København. Men høsten 1909 presenterte han igjen en større samling av eldre og nyere keramiske arbeider og mønstertegninger (Kunstindustrimuseet i Oslo). Selv om han viste en del typiske bruksgjenstander, var utstillingen som helhet preget av kostbare og teknisk avanserte prydgjenstander. Utstillingen viste at S. etter hvert hadde forlatt begittingsteknikken til fordel for blyglasurer tilsatt forskjelligfargede metalloksyder. En bred mønstring (Kunstnerforbundet, Oslo) våren 1911 av bruksgjenstander i fajanse, eller mer presist, tinnglasert leirgods, viste en ny side av S.' produksjon. Hans saftige vekst- og floralmotiver i dust blått og kraftig rødt, grønt og gult på fat og tallerkener ble i årene fremover av mange betraktet som S.' varemerke. Utstillingen førte til at S. straks ble engasjert av Egersunds Fayancefabrik for å fornye fabrikkens modell- og dekorbestand. Resultatet lot ikke vente på seg og i anledning Egersunds Fayancefabriks utstilling (Kunstindustrimuseet i Oslo) i 1912 ble S. tilkjent hovedæren for fabrikkens nye kunstneriske profil. Hans innsats for den serieproduserte bruksvare ble derimot av mindre betydning.

På Jubileumsutstillingen i 1914 viste S. igjen sin evne til å ta i bruk nye keramiske uttrykksmuligheter. En samling reduksjonsbrente keramiske arbeider med raffinerte røde kobberlustre vakte berettiget oppsikt. Mange av gjenstandene fra denne tiden er preget av en robust nybarokk formoppfatning. De hyppige og allsidige utstillingene i årene 1909–14 vitner om en av S.' mest kreative perioder. I årene som fulgte fortsatte S. og hans danske pottemakersvenner Anton, Axel og Valdemar Birkedal Larsen verkstedets omfattende og allsidige produksjon. Selv om produksjonen i 1920-årene var av mer repeterende karakter enn nyskapende, holdt S. likevel stillingen som landets ledende keramiske verksted. Med sine solide håndverkstradisjoner var verkstedet helt fram til 1940-årene et ettertraktet lærested for yngre keramikere.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie Louise Jørgine Sparre
  • Andreas Schneider, distriktslege

Gift med

  • Frederiksberg København, 1896 med Marie Magdalene Thiele (1859 - 1918)

Utdannelse

Verkstedpraksis som keramiker i Københavns Lervarefabrik, Valby 1894–95; for øvrig selvlært.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiser til Frankrike 1889; Sverige 1897; Tyskland, Italia, Frankrike og Nederland 1910; opphold i Danmark 1894–95 og 1904–05.

Stillinger, medlemskap og verv

Kontorassistent NSB 1878–91; engasjement Egersunds Fayancefabrik A/S 1911–12; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Foreningen for Anvendt Kunst; medlem Landsforbundet Norsk Brukskunst 1918–31, styremedlem 1918-?; medstifter Kunstnerforbundet, Oslo 1911, styremedlem 1913, formann 1923.

Priser, premier og utmerkelser

Bronsemedalje for keramikk Allmänna konst- och industriutst., Stockholm 1897; sølvmedalje for keramikk Landsutstillingen, Bergen 1898.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Oslo Bymuseum (maleri)
  • Elverum Kunstgalleri (maleri)
  • Skien Kunstforenings Faste Galleri (maleri)
  • Dalane Folkemuseum, Egersund
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Röhsska konstslöjdmuseum, Göteborg
  • Kulturhistorisk Museum, Randers
  • Kaiser Wilhelm Museum, Krefeld
  • Parmúvészeti múseum, Budapest

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Central, Stortingsplass 7, Kristiania, 1894
  • Kristiania Håndverks- og Industrifor., 1895
  • Nedre Slottsgt., Kristiania, 1896
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1897
  • Universitetsgt., Kristiania, 1900
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1901
  • Schiøll-Gaarden, Akersgt., Kristiania, 1902
  • Schiøll-Gaarden, Kongens gt. 14, Kristiania, 1902
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1909
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1911
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1927
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1931

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1884
  • Høstutstillingen, 1887-1892
  • Høstutstillingen, 1894
  • Høstutstillingen, 1896
  • Høstutstillingen, 1907
  • Høstutstillingen, 1910
  • Høstutstillingen, 1917
  • Høstutstillingen, 1932
  • Allmänna konst- och industriutst., Stockholm, 1897
  • Internasjonal kunstutst., Budapest, 1898
  • Landsutst., Bergen, 1898
  • Nordische Kunstausamme sted, Krefeld, 1902
  • Kunstgewerbemuseum, Breslau (Wroclau), 1902
  • Norska Konstnärers Arbeten, Stockholm, 1904
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1911
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • Egersunds Fayancefabrik A/S, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1912
  • Modern Norwegian Artists, Brighton, 1913
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Ny norsk keramik, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1918
  • Nye hjem, Ullevål, 1920
  • Form og Farge, Kristiania, 1924
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1927
  • Landsutst., Bergen, 1928
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år., Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Scandinavian Crafts, Tokyo-Kyoto, 1978-1979
  • Scandinavian Modern Design 1880–1980, New York, 1982-1983
  • Scandinavian Modern Design 1880–1980, Minnesota, 1982-1983
  • Scandinavian Modern Design 1880–1980, Washington, 1982-1983

Litteratur

  • A. Hasselgren, Utställningen i Stockholm, Stockholm, 1897, s. 402–04
  • T. B. Kielland, Ny norsk keramik, (Kristiania, 1918, (ill.), katalog
  • N. A. Brinchmann, Norges Jubilæumsutstilling. Officiel beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 43 (ill.), 48
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 21, s. 43
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 191
  • T. B. Kielland, A/S Egersunds Fayancefabriks Co. 1847–1947, Stavanger, 1947, s. 107, 109, 126, 132–33 (ill.)
  • O. Lorentzen, A/S Egersunds Fayancefabriks Co. 1847–1947, Stavanger, 1947, s. 107, 109, 126, 132–33 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 473–76
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 972
  • L. Opstad, L. Opstad (Red.), I I. M. Lie, Norsk keramikkpion__eacute;r, Oslo, 1976
  • L. Østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 189
  • A. Bøe, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, s. 443, 448–49 (ill.)
  • D. R. Mc Fadden (Red.), Scandinavian Modern Design 1880–1980, New York, 1982, s. 68, 72–73 (ill.)
  • AGL, Oslo, 1982, bd. 10, s. 312
  • A. B. Wicksell, i Urd, (Kristiania, 1897, s. 374–75, Tidsskrifter
  • A. Aubert, i Samtiden, (Kristiania, 1898, s. 28 (?)
  • H. Grosch, i Die Kunst, München, 1903, bd. 8, s. 119
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 183
  • C. Berner, i Norges Tekniske HøyskoleI, (Kristiania, 1914
  • C. Berner, i Norges Tekniske HøyskoleI, (Kristiania, 1915, (ill.)
  • Hjemmenes Vel, (Kristiania, 1918, s. 537
  • Landsforbundet Norsk Brukskunst årbok 1918–19
  • U. Greve, i Urd, (Kristiania, 1921, s. 433–34
  • Byggekunst, 1918-1919, s. 8
  • Byggekunst, 1920, s. 47
  • Byggekunst, 1931, s. 3
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 244
  • Bonytt, 1942, s. 130 og 155
  • Bonytt, 1944, s. 40
  • Bonytt, 1953, nr. 4 s. xvi
  • Bonytt, 1957, s. 22
  • Bonytt, 1959, s. 136
  • Verdens Gang, 27.10.1894
  • Rosencrantz Johnsen, i Dagbladet, 03.11.1894
  • Verdens Gang, 05.11.1894
  • H. Grosch, i Aftenposten, 21.11.1895
  • S. Larpent, i Aftenposten, 25.11.1895
  • S. Larpent, i Aftenposten, 10.12.1896
  • Dagbladet, 09.12.1896
  • H. Grosch, i Aftenposten, 13.12.1896
  • Aftenposten, 13.12.1900
  • O. Geelmuyden, i Morgenbladet, 15.12.1900
  • Morgenbladet, 12.12.1901
  • Aftenposten, 31.05.1902
  • V. Krag, i Morgenbladet, 12.12.1902
  • Aftenposten, 12.12.1902
  • H. Grosch, i Aftenposten, 29.10.1909
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 02.03.1911
  • H. Grosch, i Morgenbladet, 02.03.1911
  • K. Haug, i Social-Demokraten, 24.03.1911
  • W. Halvorsen, i Verdens Gang, 03.12.1911
  • H. Grosch, i Aftenposten, 07.12.1911
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 28.12.1911
  • Morgenbladet, 09.11.1912
  • Jappe Nilssen, i Dagbladet, 08.05.1913
  • Morgenbladet, 11.10.1914
  • Tidens Tegn, 06.10.1918
  • Tidens Tegn, 13.10.1918
  • Tidens Tegn, 19.06.1920
  • Nationen, 05.01.1931
  • Tidens Tegn, 06.01.1931

Arkivalia

  • I. Stranger, Norsk verkstedkeramikk. En studie i århundreskiftets keramiske gjenstandskultur, Universitetet i Oslo, 1981, mag.avh.register