Hele O.s virksomhet som designer var knyttet til Egersunds Fayancefabrik. Han gikk først i snekkerlære en kort tid, men begynte så som læregutt på gravøravdelingen på fajansefabrikken, hvor han ble opplært av sin onkel Andreas Motzfeldt. Fra 1873 graverte han kobberplater som ble brukt til trykte mønstre. I 1887 sendte fabrikken ham på en 18 måneders lang studietur til utlandet. Til Landsutstillingen i Bergen 1898 fikk han realisert noe av det han hadde sett og lært i utlandet. Fabrikkens kolleksjon på utstillingen høstet stor anerkjennelse hos kritikerne. Det som vakte oppsikt var vaser og boller dekket av mørke skinnende glasurer i flere farger lagt over hverandre, enten som flyteglasurer eller påført med pensel. Dette var noe nytt. Typen var inspirert av japansk keramikk og var tatt opp av flere fabrikker og studiokeramikere på slutten av 1800-tallet. Formene hadde mykt glidende og svungne jugendlinjer, gjerne med plante- eller bølgeornamentikk i lavt relieff. Iblant ble mer plastisk modellerte elementer inkorporert i formen, f.eks. hanker formet som fisk eller dyrehoder. I monumentalvasen med skarver er resultatet mindre vellykket fordi fugler og vase ikke er samlet i en helhet. Det samme gjelder monumentalvasen med en rundmodellert nymfe og faun lekende rundt vasens hals (1899, Dalane Folkemuseum). O.s boller og vaser fra tiden rundt 1900 er blant de beste eksempler på internasjonal jugendstil innen norsk kunstindustri. O. modellerte også et krus i form av et mannshode og en statuett forestillende en los, begge i tradisjonell engelsk stil. Vi må regne med at han modellerte en rekke serviser og andre bruksgjenstander fram til 1905 da han ble driftsbestyrer og gikk over til mer administrative oppgaver ved Egersunds Fayancefabrik.