N. var født på gården Nilsskog i Drevja. Hans farfar var bygdekunstneren Andreas Jørnson, og N. begynte tidlig å skjære i tre. Han laget en rekke dyre- og menneskegrupper, særlig sameleire med rein og hunder og fiskere med rorbuer, båter og redskaper. En tid arbeidet han på snekkerverkstedet hos sin bror Albert i Mosjøen, og 19 år gammel ble han elev av Lars Kinsarvik i Hardanger. I 1903 og -05 fikk han to små stipendier og kunne følge undervisningen ved Den kgl. Tegneskole noen semestre. Samtidig fikk han veiledning i tegning og maling av Harriet Backer og Erik Werenskiold. I 1907 giftet han seg og tilbrakte deretter det meste av sitt liv i hjembygden. Stor familie og vanskelig økonomi gav ham dårlige arbeidsmuligheter, men i 1919 fikk han privat støtte til videre malerstudier i Kristiania.
N. hadde opprinnelig lyst til å bli billedhugger, men forstod snart at treskulpturen måtte bli hans uttrykksform. Han arbeidet delvis ubemerket i flere år og ble først for alvor oppdaget som billedskjærer ved utstillingen i Bodø i 1926. Fra slutten av 20-årene fikk han flere bestillinger, og en rekke kirkebygg i Hålogaland bispedømme er utsmykket med hans arbeider. I Korgen kirke på Helgeland finnes hans beste kirkehistoriske skulpturer: Hellig-Olav, Martin Luther, Hans Nielsen Hauge, Petter Dass, Thomas von Westen, Magnus B. Landstad og Elisa Blix, samt 12 apostelskulpturer. Han laget en rekke krusifikser; uttrykksfullt og gripende er et lite krusifiks til Dolstad kirke, Vefsn. Det malte relieffet Jesus som barn i templet, er utført som et tredimensjonalt barokkmaleri. Han har ellers laget bl.a. en rekke altertavler, prekestoler, døpefonter og noen kirkestoler. Ved siden av de kirkelige arbeider laget N. hele tiden profane trefigurer. Flere av disse kan minne om arbeider av den svenske "Dødarhultarn" Axel Petersson. N. laget gjerne humoristiske små karakteristikker fra nærmiljøet og figurmotiver fra folkeeventyr og sagn, bl.a. en rekke nisser, troll og dyrefigurer. N.s kirkeskulpturer er enkle, renlinjede og klassisistiske og hører stilistisk hjemme i tradisjonen fra Bertel Thorvaldsen og Hans Michelsen. Hans profane treskjærerarbeider viser derimot kontakten med slektsarven og bygdetradisjonen, og her fant han ofte fram til et personlig og avklaret kunstnerisk uttrykk. N. var lite kjent som maler, og de fleste etterlatte malerier er portretter.
