Liv og virksomhet

Minnehall over forliste sjømenn under 1. verdenskrig, Stavern. Nasjonalmuseet,

. fri

Sauda III Kraftstasjon. 1929

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Assistent hos arkitekt Ragnar Östberg i Stockholm 1906- 10, deltok i prosjektering av Östermalm skole og Stadshuset i Stockholm. En tid ansatt hos arkitekt Arne Næss. B. hadde privat arkitektpraksis i Oslo fra 1911, i kompaniskap med studiekamerat og venn arkitekt Georg Christen Eliassen under navnet Bjercke og Eliassen fra 1914.

Det lar seg ikke lett gjøre å skille mellom B.s og Eliassens bidrag til fellesprosjektene. Bortsett fra de tidligste arbeidene og enkelte prosjekter hvor en av dem har hatt hovedengasjementet, betraktes oppgavene som fellesløsninger. B.s og Eliassens arbeider karakteriseres ved en "modifisert historisme" som kan føres tilbake til Ragnar Östbergs og Carl Westmanns nasjonalromantiske påvirkning. B. og Eliassen tilhørte den gruppen norske arkitekter som så det som sin oppgave å skape en ny norsk arkitektur for det uavhengige Norge etter 1905. De var ikke helhjertet med på å introdusere funksjonalismen i Norge. Det avspeiler seg i en del bygninger med både historistiske og funksjonalistiske trekk, f.eks. Oslo Lysverkers bygning. Arbeidene viser oftest stor kvalitetsbevissthet i materialvalg og bruk, med spesiell forkjærlighet for teglsten som fasadekledning. Samtidig gikk begge arkitektene, men kanskje spesielt Eliassen, inn for et nært samarbeid mellom arkitekter og bildende kunstnere, noe de selv eksemplarisk praktiserte, f.eks. ved å engasjere Asbjørg Borgfelt, Per Krohg, Lilli Scheel og Lalla Hvalstad. B. og Eliassen var sterkt opptatt av detaljutformingen av bygningene og tegnet ikke sjelden også det komplette interiøret som f.eks. i Den norske Amerikalinjes bygning, med møbler, lamper osv.

.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Amalie Hesselberg
  • Alf Bjercke, grosserer

Gift med

  • 1912-1916 med Helga Birgitta Dahlin (f. 1886)
  • 1918 med Margit Brodtkorb

Utdannelse

Murersvenn; Den kgl. Tegneskole under Hermann Major Schirmer; Tekniska Högskolan, Stockholm under B. Lallaerstedt 1904–06.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieturer til Gudbrandsdalen med H.M. Schirmer, bl.a. til Lom 1903; Omfattende studiereiser i Frankrike og Italia 1910–12.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av Oslo skjønnskommisjon fra 1921; formann i Oslo Arkitektforening 1923–26; Norske Arkitekters Landsforbunds president 1934–38 og 1946–48.

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds premier for: sjømannsskolen på Ekeberg 1923; sjømannsskolen i Tønsberg 1925; Oslo Lysverkers administrasjonsbygning; Vestkantbadet 1933; Norges Rederforbunds bygning 1941; Sundts premie for: Møllhausen, Karl Johansgt. 17 1928; villa Prof. Dahlsgt. 46, 1920.

Utførte arbeider

  • Sammen med arkitekt Arnstein Arneberg: Fjeldheim skole, Drammen etter konkurranse 1910
  • Sammen med Georg C. Eliassen (i Oslo når annet ikke er nevnt): Skoler: Sjømannsskolen i Tønsberg (1921)
  • Elverum offentlige lærerskole (1924)
  • Folkeskole og høyere skole, Namsos (1940–46)
  • Interiører: butikkinnredning for David Andersen og W.B. Samson, Karl Johansgt. 20 (1916)
  • Christiania Bank og Kreditkasse, Torvet 7 (1919–26) (revet)
  • Utsalg og konditori for Møllhausen i Akersgt. 16 (1930)
  • Løvenskioldsgt. 2 (1931)
  • Bygdøy allé 33 (1935–36)
  • "Kvarten", Tollbugt. 17 (1940)
  • Forretnings- og kontorgårder: Den norske Amerikalinje, Jernbanetorget 2 (1916–19)
  • Møllhausen, Karl Johansgt. 17 (1919–28
  • Møllergt. 12 (1930)
  • Oslo Lysverkers administrasjonsbygning
  • Vestkantbadet, Sommerrogt. 1 (1932 og 1956)
  • Norges Rederforbund, Rådhusgt. 25 (1930–34)
  • Rich. Steen & Sønn, Akersgt. 5 (1935–39)
  • Kreditkassens bank, Nordregt. 18 (1937)
  • Norsk Arbeidsgiverforening, Kristian Augustsgt. 23 (1947–51)
  • Ranum, Havnegt. 5a, Namsos (1949–50)
  • Gullsmed Ofstad, Namsos (ca. 1950)
  • Telegrafbygningen, Sarpsborg (1953)
  • Norges Bank, Hammerfest (ca.1953)
  • Norsk Hypotekforening, Kristian Augustsgt. 12 (1953)
  • Villaer,hytter m.m.: "Villa Stubben", Prestev., Blommenholm, Bærum (1916) for kontorsjef Knud Pedersen
  • Gamle Drammensvei gnr. 9, bnr. 84, Blommenholm, Bærum (1916) for kontorsjef O.A.Asklund
  • Villa på Snarøya, Bærum (1916 og 1928) for ingeniør Alf G. Nielsen
  • "Villa Knutson", Nordstrand, Oslo (1918) for grosserer G. Gassmann
  • Prof. Dahlsgt. 46 (1920) for G. Eliassen
  • Montebellov. 11 (1920–21) for grosserer Ingar Dobloug
  • Fornebu, Bærum (1935) for Mathiessen
  • Dr. Holmsv. 3 (1935) for Or. Alex.Brinchmann
  • Sommerhus Konglungen, Asker (1939) for fru Bjerche
  • Funksjonærbolig for Tønsberg Margarinfabrikk, Tønsberg (1936- 37)
  • Huitfeldtsgt. 2, Tønsberg (1937–38) for advokat Gunnar Eliassen
  • Hvistedals hytte i Andebu (1939)
  • Fredriksbergsgt., Namsos (1945) for Kaare Ranum
  • Restaureringer: Stavanger bispekapell (1917, etter konkurranse)
  • Eidsborg stavkirke (1921–27)
  • Ogna kirke (restaurering delvis utført) (1949)
  • Leiegårder: Fougstadgt. 5 (1929)
  • Bygdøy allé 33 (1935–36)
  • Typehus (firemanns-bolig) Havikv. 4 m.fl., Namsos (1940)
  • Fabrikk- og verkstedbygninger: David Andersen, Trondhjemsveien 135 (1929–30)
  • Kraftstasjon Sauda III (1929–30)
  • Hønefoss Bryggeri (1933)
  • Grimstad brannstasjon, tilbygg (1943)
  • Sammen med ingeniørene Orvin og Vibe, steinknuseri for Franzefoss Bruk A/S, Sandvika (1949)
  • Sammen med arkitekt Einar Arnborg, Allers Familie-Journal A/S. Persv. 20 (1955)
  • Sammen med arkitektene Einar Arnborg og Eliassen & Lambertz- Nilssen, Standard Telefon og Kabelfabrikk, Akerv. 33 (1958)
  • Møllhausens bakeri "BA-KO-RE", Hovfaret 17 (1959–60)
  • Alf Bjercke's malingfabrikker
  • Restauranter m.m.: Fjordrestaurant Sundøya i Tyrifjorden (1930–31)
  • Den Kongelige Norske Seilforenings klubb-bygning og restaurant "Dronningen"(1932), etter konkurranse
  • Sykehus og -hjem: sammen med arkitekt Lilla Hansen, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Akersbakken 27 (1938- 39)
  • Den svenske menighets aldershjem, "Margarethahemmet", Fredensborgveien 7 (1939–40)
  • Gaustad sykehus, ombygging og tilbygg
  • Andre bygninger m.m.: Norsk Folkemuseum, Administrasjons- og utstillingsbygninger, Museumsv. 10 (1919–1938)
  • Minnehallen over forliste sjømenn under 1. verdenskrig, Stavern (1924–26)
  • Omordningen av Universitetsplassen, brolegging m.m. (1930–31)
  • Centralbiblioteket for Vestfold og Tønsberg, Tønsberg (1935)
  • Søylefontene med en bjørn på toppen, modellert av Wilhelm Rasmussen og utført av Ulefoss Jernverk
  • Flere gravminner
  • Reguleringsarbeider: plan for "ruinparken" på St. Hallvards plass, Oslo med omregulering av gatene (1917)
  • Reguleringsplan for Hammersborg, Oslo (1920)
  • Prosjekter: Sammen med Georg C. Eliassen: 1. Premie i konkurransen om folkebiblioteket i Skien 1919
  • 2. premie i den engere konkurranse om Oslo Rådhus 1917–18
  • 3. premier i konkurransene om Torvgaten Bad, Oslo 1920
  • Gateforbindelsen over Lodalen, Oslo (sammen med Jon Fjestad)
  • Musikkpaviljongen i Birkelunden, Oslo 1926
  • Paléhotellet, Oslo 1950 (sammen med Eliassen & Lambertz-Nilssen)
  • Sjømannsskolen i Oslo (1913 - 17) etter 1. premie i konkurranse sm.m. Georg Eliassen

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Form og Farve, Oslo, 1924
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania, (arkitekturtegninger)
  • Nye Hjem, Kristiania, 1920
  • Den norske arkitektutstilling, 1929

Eget forfatterskap

  • Litt omkring arkitektene og håndverket, Byggekunst, 1953, s. 166–68 (ill.)
  • flere mindre artikler i Byggekunst

Litteratur

  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1s. 575
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1964
  • Bjercke, Olaf R., Eidsvollætten Bjercke Romerike ættehistorielags årbok, Oslo, 1936
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 620
  • Østvedt, E., Skiens Historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 306
  • Cornell, E., Ragnar Östberg, Stockholm, 1965, register s. 262
  • Vollmer, Allgemeines Lexikon, Leipzig, 1965, bd. 1 s. 209
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1968, s. 755
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1911, s. 19–26
  • Teknisk Ukeblad, 1915, s. 603–06, 614–16
  • Teknisk Ukeblad, 1919, s. 518–27
  • Byggekunst, 1924, s. 69, 73, 77
  • Byggekunst, 1933, tillegg s. 41
  • Byggekunst, 1938, s. 69
  • Byggekunst, 1948, tillegg s. 6–9
  • Byggekunst, 1949, tillegg s. 14, 95
  • Byggekunst, 1953, s. 165
  • Deutsche Bauzeitung, 1932, s. 347–48
  • St. Halvard.register bd, Oslo, 1956, s. 19
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 180
  • Aftenposten, 02.11.1933
  • Tidens Tegn, 02.11.1933
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 02.11.1933
  • Eliassen, G., Norges Kunst 1814- 1914. Jubilæumsutstilling, (Kristiania, 1914, s. 137–38, 208
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2 s. 276, 278, 616
  • Oslo gårdkalender, nybygg 1945–1955, Oslo, (u.å.), s. 45
  • Oslo gårdkalender, nybygg 1925–1955, Oslo, (u.å.), register s. 366, 368
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1966, s. 228–29, 231
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, s. 129, 138, 141
  • Thorson,Odd W., Drammen, Drammen, 1972, bd. 3 s. 685, 860
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 188, 237, 240–41
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 185–89
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 190–94
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s. 77–79, 95
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1918, s. 96–108
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1919, s. 73–80
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 173–87 (ill.), s. 208
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 20, 23. 29–30
  • Byggekunst, 1923, s. 33–38 (ill.), s. 161–69
  • Byggekunst, 1924, s. 22–26, 77, 91. 93
  • Byggekunst, 1925, s. 104–05
  • Byggekunst, 1926, s. 4–6, 30–32, 62–63, 113–17
  • Byggekunst, 1927, s. 135–40 (ill.), s. 65–71 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 65–72 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 18–21, 26
  • Byggekunst, 1931, s. 1, 121, 125, 176
  • Byggekunst, 1932, 1. 35–36, 91–97 (ill.), 222–234 (ill.), tillegg s. 43
  • Byggekunst, 1933, tillegg s. 15
  • Byggekunst, 1934, s. 221–29 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 84, 87, 109, tillegg s. 48
  • Byggekunst, 1939, s. 69–70, 90
  • Byggekunst, 1941, s. 13+17
  • Byggekunst, 1946, s. 47
  • Byggekunst, 1947, s. 46–47
  • Byggekunst, 1949, s. 144–45, 180
  • Byggekunst, 1950, s. 185–86
  • Byggekunst, 1955, s. 82–84, 120–23 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 120–21, 130, 140–42, 151, 157, 163
  • Byggekunst, 1961, s. 77
  • Byggekunst, 1962, s. 41–45
  • Byggekunst, 1968, s. 177
  • St. Halvard. register bd, Oslo, 1956, s. 19–20
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, register bd, Sarpsborg, 1963, s. 298