Faktaboks

Andreas Enderlé
Født
26. november 1884, Kristiania
Død
25. juni 1934, Oslo

1910. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

E. reiste ut i mai 1889, 14 ½ år gammel, og arbeidet i keramiske verksteder i Holstein, i begynnelsen med å stampe leire. I 1902 vandret han gjennom Tyskland til Sveits, hvor han i Bienne (Biel) og Bern fikk sin første kunstindustrielle utdannelse i 1903. Våren 1904 finnes han i Berlin som "Zeichner und Entwerfer", men allerede i juni virket han i Potsdam, der han skal ha modellert portretter av den engelske utenriksminister Lord Lansdowne og koloniministeren A. Lyttleton. Fra okt. 1904 arbeidet han i Wien, samtidig som han i løpet av et år tok forberedende eksamener i anatomi, stillære og perspektiv for å komme inn på Kunstakademiet i Wien. Han ble opptatt i 1905 og var samtidig elev av A. Breneck, som han assisterte ved modelleringen av dekorative kolossalskulpturer til en offentlig bygning i Trieste. Sommeren 1906 arbeidet han også i kirker i Nieder-Österreich.

E. bosatte seg i Kristiania høsten 1906 og begynte sitt eget keramiske verksted, en tid i samarbeid med Agnes Røhr. Varene ble solgt på Stortorvet. Hans urner, boller og krukker kan ha figurale elementer som glir sammen med hovedformen i art nouveau-stil. E. titulerte seg billedhugger, og keramikken kom snart i bakgrunnen. Han gikk i skulpturklassen på Statens Kunstakademi, Oslo 1909–10 og debuterte på Høstutstillingen 1909 med to byster og en statuett. Under et opphold i Paris april-okt. 1911 hugde han den store og virkningsfulle marmormasken av Bjørnstjerne Bjørnson, sterkt malerisk i formbehandlingen og med understrekning av det genialt overmenneskelige (tidligere i Nationaltheatrets foyer). Hans senere portretter kan også utmerke seg ved en effektfull patos, som bysten av skuespilleren Egil Eide i Nationaltheatret (bronse, 1923) og særlig masken av Beethoven (1934), men tendensen går i retning av en tørrere karakteristikk.

Foruten portrettbystene omfatter hans produksjon en rekke figurer og grupper som har sin opprinnelse i en art nouveau-påvirket salonskulptur, ofte med bevegelsesmotiver som stigning og flukt. Følelser og uttrykk kan få en nesten påtrengende karakter, som i gravskulpturen for A.C. Stave (marmor, 1919). Han viser også interesse for det erotiske i skulpturer som f.eks. Syndefaldet fra 1921, hvor kvinnen vrir seg i vellyst, omslynget av slangen, og effekten skjerpes av det røde marmor. Den dekorative side ved hans begavelse kom til syne i de to bjørneskulpturer til Henrik Bulls fontene på Jubileumsutstillingen i 1914, mens den over 5 m. høye statue Smeden samme sted tilhører den sosial-heroiske retning. E. har også tegnet jernovner for Kværner og gjort utkast til smykker.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Georg Heinrich Enderlé (1858 - 1936)
  • Anne Birgitte Andersdatter (1856 - 1922)

Gift med

  • 1914 med Ella Catharina Struve (1883 - 1969)

Utdannelse

  • Technicum de la Suisse Occidentale i Bienne (Biel), kunstindustriell avd. våren 1903
  • Handwerker und Kunstgewerbeschule i Bern under prof. Huttenlocher høsten 1903
  • Kunstakademiet i Wien under prof. Hans Bitterlich 1905–06
  • samtidig privatelev av prof. Anton Breneck
  • Statens Kunstakademi, Oslo under Gunnar Utsond 1909-mars 1911

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schäffers legat 1910
  • Statens stip. 1913, -14, -18, -19, -20
  • Houens legat 1918–1920
  • Henrichsens legat 1929
  • Sveits 1903
  • Østerrike 1904–06
  • Paris april-okt. 1911

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • varaformann Bildende Kunstneres Styre 1925–27 og 1928–30
  • medlem av jury Statens årlige Kunstutstilling, Oslo
  • medlem av Unge Kunstneres Samfunn

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Maske Bjørnstjerne Bjørnson, (marmor, 1911, nåværende oppholdssted ukjent)
  • Byste Egil Eide, (bronse, 1923) Nationaltheatret, Oslo
  • Gravskulptur A.C. Stave, (marmor, 1919), Vestre gravlund, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Kunstindustrimuseet i Oslo (urne)
  • Drammen kommune

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1909-1913
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1916
  • Statens årlige Kunstutstilling, Kristiania, 1921-1924
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1926
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1927
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1930
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1932
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1933
  • Norsk utstilling, Brighton, 1913
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Separatutstillinger

  • Kristiania, 1907

Litteratur

  • Neues Wiener Tageblatt, 13.07.1906
  • Morgenbladet, 17.12.1907
  • Kristiania Dagsavis, 20.12.1907
  • Teknisk Ukeblad, 30.04.1909, s. 214- 15 (ill.)
  • Morgenposten, 14.10.1910
  • Morgenposten, 02.10.1912
  • Ørebladet, 19.06.1913
  • Tidens Tegn, 07.10.1913
  • Aftenposten, 12.10.1913
  • Ukens Revy, 1918, s. 204 (ill.)
  • Kielland, T.B., Ny norsk keramik, (Kristiania, 1918, s. 13 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 164
  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 350 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1950, s. 251
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 36

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv