B. debuterte på Vestlandsgruppen i 1939. Motivene i hans tidligste malerier er fra Jæren og er stillferdige beskrivelser av de nære ting. Gjennom sine lærere ble B. kjent med den franske kunst, og han ble sterkt opptatt av det konstruktive og komposisjonelle. Allerede de dekorative utkast han laget i 40-årene røper ambisjoner og anlegg for monumentale oppgaver. Studieoppholdet i Ravenna i 1956 ble et vendepunkt i B.s kunstneriske utvikling. Hans fargeskala ble fra nå av sterkere og formspråket mer presist. Fra midten av 50-årene arbeidet B. med en rekke større romutsmykninger, hovedsakelig i fargesterke stein- og glassmosaikker. Hans arbeider fra denne tiden er i en moderat figurativ stil, ofte med fortellende innhold. Formspråket i maleriene forenkles i takt med det han utfører i de store dekorasjonsoppgavene, som stilte strenge krav til form og komposisjon. Disse større oppgavene tok det meste av kunstnerens tid. Mot slutten av 60-årene og utover i 70-årene viste B. en friere malerisk utfoldelse i staffelimaleriet, vekk fra formstrengheten mot et friere og mer abstrakt formspråk. Hans malerier fra de senere år viser ofte sterkt abstraherte naturinntrykk, der billedflaten er bygd opp av mindre fargeflater som smelter sammen til et større hele. Hans abstrakte malerier røper impulser fra Cobra og Spontanismen, i tillegg til fransk tradisjon, særlig Bazaine.