K. tilhørte et stort kull kvinnelige elever på Bergsliens malerskole og lærte der en senromantisk, litt glatt portrettstil, slik portrettene av Kirsten og Nathalie Diriks (1873–74, Oslo Bymuseum) viser. I München kom hun under Eilif Peterssens innflytelse. Han giftet seg i 1879 med hennes søster, og de malte i de følgende år en del sammen, i Italia og ved søstrenes barndomshjem på Ask i Norderhov, som stod åpent for besøk av ledende norske kunstnere. K. malte i disse årene mest portretter, men forsøkte seg også i den religiøse genre. Sulamith som søker Salomo (malt i Roma 1879, utstilt i Kristiania Kunstforening 1880) var en ambisiøst anlagt komposisjon. Den fikk enstemmig dårlig kritikk, men gav opphav til en avisdebatt om malerkunstens motiver og kunstkritikkens innhold og berettigelse. K. mottok tidlig i 80-årene impulser fra friluftsmaleriet og malte en liten serie fordringsløse og intime bilder rmed kvinner i hager og stuer. Bildene er utført i en litt tørr og utpenslet naturalisme som minner om Eilif Peterssens tidlige 80-årsbilder. Som en kraftigere realist viser hun seg i portrettet av Marthe Ellefsen (ca. 1880). K. malte lite etter at hun giftet seg, men deltok på et par utstillinger. I senere år arbeidet hun også med pastell.