Allerede i ung alder begynte A. å tegne og male. Ved stiftamtmann W. Christies hjelp kom han til Bergen i 1847 og ble elev av landskapsmaler Hans Leganger Reusch frem til dennes død i 1854. Samtidig var A. elev på Tegneskolen i Bergen under Frantz Wilhelm Schiertz og Knud Bergslien. I løpet av denne tiden hadde A. et halvt års opphold i Christiania. Her bodde han hos stortingsmann G.P. Harbitz, mens han kopierte i den Moltkeske kunstsamling og fikk undervisning på Den kgl. Tegneskole. Motivene i disse årene var stilleben, fuglevilt og jaktredskaper; dessuten portretter. I 1855 kunne A. endelig se seg økonomisk istand til å reise til Düsseldorf. Det første året var han privatelev av Hans Gude, deretter ble han opptatt i Akademiets landskapsklasse under Gude.
Nasjonalgalleriets tidligst daterte bilde er Fjøs malt 1856 i Düsselthal. Motivet er en rekke svart- og hvitflekkede kuer sett bakfra i et gråbrunt muret fjøs. Lyset som faller inn gjennom de høytsittende vindusåpningene skaper en fin og intim atmosfære i de enkle omgivelsene. Med denne lille studien har A. slått an den tonen som skulle prege hans verk resten av livet. Ifølge egne notater var det likevel bare hjemme i Norge han fant motiv som tilfredstillet hans kunstneriske krav. Rett før han for annen gang satte kursen sørover, malte han Landskap (1860, Nasjonalgalleriet, Oslo), et godt eksempel på nettopp et slikt ukomplisert norsk motiv. Mellom rødlige skogbevokste fjellknauser ligger en klynge med hvite hus med røde tak, som friskt og umiddelbart reflekterer den sene novembersolen.
Med Statens reisestipend bodde A. i Düsseldorf fra nov. 1860 til juli 1861. Herfra reiste han til Paris, der han lærte dyremalerne Constant Troyon og Rosa Bonheur å kjenne. I 1862 drog han hjem til Bergen for å gifte seg og bosatte seg deretter sammen med sin hustru i Paris vel 3 år. Fra 1866 frem mot 1880 var A. for det meste bosatt i Bergen, bortsett fra kortere studieopphold i Düsseldorf og München, der han studerte den dengang berømte dyremaleren Friedrich Voltz.
Ifølge sine selvbiografiske notater var det hensynet til den stadig økende familie som holdt ham hjemme, selv om han var klar over den betydning det ville hatt for hans kunst å reise ut og holde seg à jour med de nye kunstretningene. Samtidig understreket han at kunstnernes opphold her i landet gagnet våre egne kunstforhold, og mente å merke resultater etter at han selv og Frants Bøe hadde oppholdt seg i Bergen noen år. Han kopierte også sine egne bilder, for at folk for en billig penge skulle kunne eie dem. Tradisjonelt blir denne Bergens-perioden betraktet som A.s kunstnerisk sett beste tid. To av A.s mest karakteristiske og kjente bilder, Aften ved en elv, (1870, Nasjonalgalleriet) Sommerdag ved tjernet, (1876, Nasjonalgalleriet) er fra denne perioden. Den store kuflokken på vei hjem til seteren svaler seg ved vannet sammen med hunden og gjeterjenta i rødt snøreliv. Fargene er gjennomgående varme og fettglinsende og er typiske for teknikken i den senere düsseldorferskole.
På verdensutstillingen i Wien, 1873, kjøpte keiser Wilhelm 1. et av A.s større bilder, Afsked fra Sæteren. Etter 1880 reiste A. igjen ut og oppholdt seg i Paris og Düsseldorf. Sine siste år bodde han for det meste i Bergen. Han døde i Düsseldorf 1900.
Som tolker av nasjonale motiver og som dyremaler har A. hatt en enestående posisjon i Norge. Dessverre kom særlig hans senere malerier til å lide under rutine, både i motivvalg og malemåte. Han er på sitt beste i landskaps- og dyrestudier, særlig av kuer i lite format (flere i Nasjonalgalleriet). En annen motivkrets som A. mestret med stor dyktighet er de monumentale vestlandsfjordene, som i dypt perspektiv skjærer seg inn mellom stupbratte fjellsider. Sammen med Hans Gude, J.F. Eckersberg og Morten Müller hørte A. til de mest populære kunstnere i sin samtid. I perioden 1856–1900 ble det i Kunstforeningen i Christiania loddet ut ikke mindre enn 55 av hans arbeider.
