Liv og virksomhet

Sommerdag ved tjernet, 1876. Nasjonalmuseet,

. fri

Aften ved elven, 1870. Nasjonalmuseet,

. fri

Middagshvile på fjellet, 1859. Nasjonalmuseet,

. fri

Båter ved stranden, 1885. Nasjonalmuseet, 

. fri

Allerede i ung alder begynte A. å tegne og male. Ved stiftamtmann W. Christies hjelp kom han til Bergen i 1847 og ble elev av landskapsmaler Hans Leganger Reusch frem til dennes død i 1854. Samtidig var A. elev på Tegneskolen i Bergen under Frantz Wilhelm Schiertz og Knud Bergslien. I løpet av denne tiden hadde A. et halvt års opphold i Christiania. Her bodde han hos stortingsmann G.P. Harbitz, mens han kopierte i den Moltkeske kunstsamling og fikk undervisning på Den kgl. Tegneskole. Motivene i disse årene var stilleben, fuglevilt og jaktredskaper; dessuten portretter. I 1855 kunne A. endelig se seg økonomisk istand til å reise til Düsseldorf. Det første året var han privatelev av Hans Gude, deretter ble han opptatt i Akademiets landskapsklasse under Gude.

Nasjonalgalleriets tidligst daterte bilde er Fjøs malt 1856 i Düsselthal. Motivet er en rekke svart- og hvitflekkede kuer sett bakfra i et gråbrunt muret fjøs. Lyset som faller inn gjennom de høytsittende vindusåpningene skaper en fin og intim atmosfære i de enkle omgivelsene. Med denne lille studien har A. slått an den tonen som skulle prege hans verk resten av livet. Ifølge egne notater var det likevel bare hjemme i Norge han fant motiv som tilfredstillet hans kunstneriske krav. Rett før han for annen gang satte kursen sørover, malte han Landskap (1860, Nasjonalgalleriet, Oslo), et godt eksempel på nettopp et slikt ukomplisert norsk motiv. Mellom rødlige skogbevokste fjellknauser ligger en klynge med hvite hus med røde tak, som friskt og umiddelbart reflekterer den sene novembersolen.

Med Statens reisestipend bodde A. i Düsseldorf fra nov. 1860 til juli 1861. Herfra reiste han til Paris, der han lærte dyremalerne Constant Troyon og Rosa Bonheur å kjenne. I 1862 drog han hjem til Bergen for å gifte seg og bosatte seg deretter sammen med sin hustru i Paris vel 3 år. Fra 1866 frem mot 1880 var A. for det meste bosatt i Bergen, bortsett fra kortere studieopphold i Düsseldorf og München, der han studerte den dengang berømte dyremaleren Friedrich Voltz.

Ifølge sine selvbiografiske notater var det hensynet til den stadig økende familie som holdt ham hjemme, selv om han var klar over den betydning det ville hatt for hans kunst å reise ut og holde seg à jour med de nye kunstretningene. Samtidig understreket han at kunstnernes opphold her i landet gagnet våre egne kunstforhold, og mente å merke resultater etter at han selv og Frants Bøe hadde oppholdt seg i Bergen noen år. Han kopierte også sine egne bilder, for at folk for en billig penge skulle kunne eie dem. Tradisjonelt blir denne Bergens-perioden betraktet som A.s kunstnerisk sett beste tid. To av A.s mest karakteristiske og kjente bilder, Aften ved en elv, (1870, Nasjonalgalleriet) Sommerdag ved tjernet, (1876, Nasjonalgalleriet) er fra denne perioden. Den store kuflokken på vei hjem til seteren svaler seg ved vannet sammen med hunden og gjeterjenta i rødt snøreliv. Fargene er gjennomgående varme og fettglinsende og er typiske for teknikken i den senere düsseldorferskole.

På verdensutstillingen i Wien, 1873, kjøpte keiser Wilhelm 1. et av A.s større bilder, Afsked fra Sæteren. Etter 1880 reiste A. igjen ut og oppholdt seg i Paris og Düsseldorf. Sine siste år bodde han for det meste i Bergen. Han døde i Düsseldorf 1900.

Som tolker av nasjonale motiver og som dyremaler har A. hatt en enestående posisjon i Norge. Dessverre kom særlig hans senere malerier til å lide under rutine, både i motivvalg og malemåte. Han er på sitt beste i landskaps- og dyrestudier, særlig av kuer i lite format (flere i Nasjonalgalleriet). En annen motivkrets som A. mestret med stor dyktighet er de monumentale vestlandsfjordene, som i dypt perspektiv skjærer seg inn mellom stupbratte fjellsider. Sammen med Hans Gude, J.F. Eckersberg og Morten Müller hørte A. til de mest populære kunstnere i sin samtid. I perioden 1856–1900 ble det i Kunstforeningen i Christiania loddet ut ikke mindre enn 55 av hans arbeider.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Mons Andersen Askevold, folkeskolelærer, stortingsmann, klokker (1806 - 1889)
  • Johanne Johannesdatter Grav

Gift med

  • 1862-1917 med Katarina Maria Didrike Gran (f. 1834)

Utdannelse

Elev av landskapsmaler H.L. Reusch i Bergen 1847–54; studerte i Düsseldorf 1855–58, det første året som privatelev av Hans Gude; fra 1856 ved Akademiets landskapsklasse under Gude.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1857; Høsten 1854 en reise til Nordmøre med opphold i Tingvold og Kristiansund; studiereise til Westphalen sommeren 1856; Düsseldorf nov. 1860-juli 1861; Paris 1861–66 (bare avbrutt av en tur hjem for å gifte seg i 1862); Bergen 1866–80, bortsett fra 8 md. i Düsseldorf 1869, og München 1877–78; Etter 1880 vekslende opphold i Paris, Düsseldorf og Bergen.

Priser, premier og utmerkelser

Medaljer på Verdensutst. Wien 1873 og Verdensutst. Philadelphia 1876; gullmedalje på utst. i London 1884.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kopiert altertavler i Bergen Stift og Brekke kirke, Lavik
  • Nasjonalgalleriet, Oslo med 23 arbeider
  • Det Kgl. Slott, Oslo (bl.a. Fergested ved innsjøen, norsk folkegave til Oscar 2. og dronning Sophies sølvbryllup 1882)
  • Bergen Billedgalleri med 43 malerier
  • RM med 3 arbeider
  • Bergen Sjøfartsmuseum
  • Historisk museum, Bergen
  • TGK med 8 arbeider
  • LBM med 3 arbeider
  • Drammens Faste Galleri 2 arbeider
  • Stavanger Faste Galleri
  • Mandal Bymuseum
  • Haugesund Billedgalleri
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk Folkemuseum
  • Nationalmuseum Stockholm
  • Göteborg Kunstmuseum
  • Malmö Kunstmuseum
  • Uddevalla Museum
  • Islands Kunstmuseum
  • Latvian SSR Museum of Foreign Art in Riga
  • Düsseldorfakademiets mønstersamling

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Bergens Kunstforening, 1865
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1899
  • Oslo og Bergens Kunstforeninger, 1934

Kollektivutstillinger

  • Høstutst., 1886
  • Høstutst., 1887
  • Bergens Kunstfor., 1852-1855
  • 1865
  • Charlottenborgutstillingen, 1859
  • Verdensutstillingen, London, 1862
  • Salonen, 1863
  • Salonen, 1864
  • Salonen, 1865
  • Salonen, 1878
  • Verdensutstillingen, Paris, 1867
  • Verdensutstillingen, Paris, 1878
  • Nordisk Industri- og Kunstudst., København, 1872
  • Verdensutstillingen, Wien, 1873
  • Verdensutstillingen, Philadelphia, 1876
  • Nordisk utst., Gøteborg, 1881
  • Jub. utst., 1914
  • Høstutst. gjennom de første 25 år, 1882-1907, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Nordisk utst., Düsseldorf, 1963
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftmalerei, Bremen, 1977

Portretter

  • Akvarell av Hans Johan Fredrik Berg (1866)
  • Relieff (gjengitt i Firda Folkebl. 8.10.1935)

Litteratur

  • Mey, J., Allgemeines Künstlerlexicon, Leipzig, 1872-1885
  • Lange, J., Nutids Kunst, København, 1873, s. 404, 405
  • Ahnfelt, A., Europas konstnärer, Norrköping, 1887, s. 23
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, bd. 2, s. 79
  • Nordisk Konstnärs Album, Stockholm, 1879, bd. 2, s. 62
  • Ny Ill. Tidende, (Kristiania, 1880, nr. 7
  • Siret, A., Dictionnaire Historique, Berlin, 1883, 4. utg.
  • Aftenposten, 18.10.1884
  • Dietrichson, L., Det Norske Nationalgalleris Historie, (Kristiania, 1886, s. 42
  • C. Von Lützow, Zeitschrift für Bildende Kunst, Kunstchronik, Leipzig, 1887, s. 614
  • C. Von Lützow, Zeitschrift für Bildende Kunst, Kunstchronik, Leipzig, 1889, s. 411
  • C. Von Lützow, Zeitschrift für Bildende Kunst, Kunstchronik, Leipzig, 1890, s. 498
  • C. Von Lützow, Zeitschrift für Bildende Kunst, Kunstchronik, Leipzig, 1895, s. 461
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti aar, Bergen, 1888, s. 86, 87
  • Cyclopedia of Painters and Paintings, London, 1888
  • Dietrichson, L., i Folkebladet, (Kristiania, 1897, nr. 21 (ill.)
  • Dietrichson, L., i Folkebladet, (Kristiania, 1900, nr. 321 (ill.)
  • Lübkes Kunsthistorie, København, 1897-1901, bd. 2, s. 386
  • Hver 8. Dag, (Kristiania, 1898-1899, s. 785 (ill.)
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1899, bd. 2, s. 238
  • Allers Familiejournal, (Kristiania, 1899, nr. 18 (ill.)
  • Dagbladet, (Kristiania, 1900, nr. 301
  • La Norvège, (Kristiania, 1900, s. 563
  • Aubert, A., Det nye Norges Malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 37
  • Thommessen, R., Norsk Billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 113
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 224–227
  • Hjemmet, (Kristiania, 1905, s. 457
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 290, 291
  • Salmonsen, København, 1925, bd. 2, s. 245
  • Lexow, E., Haakonshallen, Bergen, 1929, s. 121
  • Flokenes, M., Kunstmålar Anders Monsen Askevold, Sandane, 1934, (ill.), 1834 - 1934
  • Kongsrud, H., i Drammens Tidende, 22.12.1934
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 216 (ill. s. 65)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register s. 189
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening, Bergen, 1938, register s. 195 (ill. s. 57, 87), 1838 - 1938
  • Engesæter, L., Brekke herred, Bergen, 1946, bd. 1, s. 85
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 165 (ill. s. 166)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst i Bergens Kunstforening ved 125årsjubileet 1963, Bergen, 1963, register s. 157
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register 281
  • K. og K., register 1910–1967, Oslo, 1971, s. 175
  • Kolltveit, O., Granvin, Ulvik og Eidfjord, Bergen, 1977, bd. 2, s. 304
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1978, register s. 424–425
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 1, s. 485

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim