V. debuterte som maler på Sørlandsutstillingen 1978 og med skulpturene Orkidé (tre) og Kvinne (bronse) på Høstutstillingen året etter. Hans akvarell/gouacher har ofte en Weidemann-inspirert lysfylt fargebruk, og tegningene er preget av dyktig dekorativ utførelse. Det er imidlertid først og fremst som billedhugger V. har gjort seg bemerket. Han arbeider mest i tre og leire, men overfører ofte samme form til bronse og stein, og oppnår dermed et nytt uttrykk. V.s treskulpturer er laget av laminert tre og har håndverksmessig bakgrunn i båtbyggertradisjonen. De abstrakte, stiliserte bølge- og vingeformer er konsentrert om rytme, bevegelse og vekst. Skipet som går like godt til lands som til vanns (tre 1982, Øvre Slettheia skole, Kristiansand) er formet som en rullende bølge på kjøl. Sekvens (tre 1983) er et sterkt bølgende bånd med tverrgående trestruktur, som utfolder seg rytmisk og vektløst i rommet. V. anvender også en blanding av materialer, som i Inspirasjon, en Pegasusvinge i marmor på et ubehandlet stykke granitt, Frihet, med en enkel gjennombrutt marmortavle med innslag av kobbertråd og fjær, og Vekst II, med en bøyd plantestengel fra en marmorsokkel. Velkomst (1981, Oslo kommunes kunstsamlinger) har en stram, men spenstig form hugd i marmor. V. arbeider også med soppformer og kroppsavstøpninger (Kvinne, 1979, Riksgalleriet). I sine seneste skulpturer har V. bl.a. overført trelamineringsteknikken til farget, gjennomskinnelig akryl og oppnådd spennende og utsøkte materialvirkninger.