O. fant sitt kunstneriske uttrykksmiddel i grafikken og arbeidet mest med litografiet. Med fin tegnekunst og utpreget sans for de sorte valører oppnådde han stor malerisk virkning, bl.a. i portrettene Ung pike (1915, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Waisengutt (1916, Nasjonalgalleriet). O. deltok sjelden på utstillinger, men ble en av foregangsmennene innen norsk grafikk. Sammen med Olaf Willums og Kristofer Eriksen tok han i 1919 initiativet til foreningen Norske Grafikere.