(i Norge) C.betegnes som en av de betydelige arkitekter ved midten av 1800-tallet, sammen med Gottfried Semper. Han virket hovedsakelig i Hamburg, men oppholdt seg noen år i England, før han vendte tilbake til Hamburg 1842. Hans arbeider var tidlig preget av klassisismen med variasjon av tunge kubiske former (Adolf Weinbrenner) til et klart lettere uttrykk (Karl Friedrich Schinkel). Hans interesse for middelalderarkitektur og studier i Nord-Tyskland og England,var viktige forutsetninger for den betydelige oppgave han fikk som formann for Den tekniske kommisjonen, under gjenoppbygningen og reguleringen av Hamburg efter bybrannen i 1842. Dette innledet hans siste periode som i særlig grad er knyttet til kirkebygg. Gjenoppbygning, prosjektering og studier av St. Gertrud og St. Petri i Hamburg og Gelnhausen kapell, ga grunnlag for en utvikling som frembrakte Trefoldighetskirken i Christiania og som C. mente var en endegyldig form for den protestantiske kirke. Den kollegiale forbindelse med H. F. Linstow og Christian Henrik Grosch førte til at C. fikk til bedømmelse de tre innkomne prosjekt til Vår Frelsers Kirke. Han gikk imot forslagene og utarbeidet en prinsippløsning til grunnlag for ny konkurranse. Under besøket i 1847 mente han kirken bare trengte en mindre reparasjon og at midlene burde samordnes med oppførelse av en ny sognekirke. Under besøket foretok C. også en vurdering av tomteforslagene og reguleringen for den nye kirken. På sommeren 1848 leverte C. tegninger til ominnredning av Vår Frelsers Kirke og til forhøyelse av tårnet. Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer ble byggeleder. C. tok videre initiativ til konkurranse om altertavlen, hvor Edward Jakob von Steinle vant. På denne måten fikk det nazarenske kunstsyn sitt nedslagsfelt også i vårt hjemlige miljø. Konkurransen om Trefoldighetskirken betraktes som Norges første betydelige arkitektkonkurranse. C. C. H. Grosch, H. F. Linstow, J. Nebelong og H. E. Schirmer ble invitert, men Grosch trakk seg. Konkurransen ble vunnet av C. Hans prosjektering kom til å gjennomløpe tre faser: 1) 1847, et planlegningsprosjekt i en ren oktogonal form med gavlene som en krans rundt den opphøyde sentralkuppel. 2) 1849, konkurranseprosjektet med det greske kors som grunnform. 3) 1850, det refuserte prosjekt som var en videreutvikling av konkurranseprosjektet med en forbedret konstruktiv/statisk avveining og en langt rikere materialbruk. Under arbeidet med Trefoldighelskirken ble C. alvorlig syk og måtte reise til Tyskland. En tid syntes planene å gå i stå, men C.s elev Adolf Friedrich Wilhelm von Hanno fullførte kirkebygget 1851–1858 på grunnlag av C.s tegninger. Under sine opphold i Christiania tegnet C. møbler for Carl Collet og et utkast til Stortingsbygningen.