H. vokste opp i et velstående og kultivert hjem, moren var kunstnerisk begavet og malte. Allerede 19 år gammel begynte H. sin utdannelse som maler. Hverken Revold, eller ti år senere Georg Jacobsen, ser i særlig grad ut til å ha påvirket henne. I hennes tidlige arbeider fant tidens kritikere derimot minnelser både fra hennes lærer Pola Gauguin og Ludvig Karsten. På Høstutstillingen debuterte hun i 1922 med Vår i Bærum. På sin første separatutstilling i 1924 viste hun landskaper som Natt i fjellet og enkelte religiøse komposisjoner, Sabbat og Den korsfestede. Også i årene fremover kom landskapet til å spille en viktig rolle, men mer og mer kom hun likevel til å konsentrere seg om portrettmaleriet. I 1926 malte hun den danske forfatter Jørgen Bukdahl og to år senere skuespilleren Sofie Reimers (Nationaltheatret), begge i en mørk tonalitet og med en fast utarbeidet form. Hun fant imidlertid snart fram til sin spesielle portrettstil, bygd på impresjonismens lette, maleriske strøk og blonde farger, som hun behandlet med utsøkt koloristisk sans. Intuitivt griper hun i sine beste arbeider modellens egenart; menneskelig forståelse og sympati er for henne en vesentlig forutsetning for at bildet skal lykkes.
Blant hennes tidlige arbeider (inntil ca. 1930) kan nevnes portrettene av Nini Roll Anker (en senere utgave, 1937, Aschehougs forlag), Fartein Valen (også flere senere utgaver, 1948 Riksgalleriet og Stavanger Faste Galleri) og Else Christie Kielland. Utover i 1930-årene ble oppdragene tallrike. For Aschehougs forlag malte hun forfattere og litterater som Kristian Elster d.y. og Eugenia Kielland (begge 1940), for Universitetet i Oslo Johan Hjort (1939) og det staselige portrett av Kristine Bonnevie (1940). Andre forfatterportretter er Tore Ørjasæter (1938), Olav Duun (1939) og Gunnar Reiss-Andersen (1940). Foruten bildene av slekt og venner (faren Adam H. 1939, Nasjonalgalleriet, Oslo, og 1943, Bergen Billedgalleri; Else Christie Kielland 1947; Bjarne Riise 1952; Inge Krokann 1958; Elsa Lystad 1960) opptok de store representasjonsportretter mer og mer av hennes tid. Hun malte kongefamilien i tre generasjoner: Kong Haakon 7. (1948 Oslo rådhus, 1948, Oslo Militære Samfund, 1972, Stortinget); Kong Olav 5. (1948, Oslo Militære Samfund, 1973, Det Kgl. Slott og Arendal rådhus); Kronprinsesse Märtha (1957, Det Kgl. Slott); Kronprins Harald (1950, Smestad skole). Hun har malt en nesten uoverskuelig rekke av kjente kvinner og menn, politikere som Fredrik Monsen (1954), Asbjørn Lindboe (1961); Halvard Lange (1962) og Einar Gerhardsen (1969, Regjeringsbygningen); geistlige som biskopene Kristian Schjelderup (1960, Hamar domkirke), Arne Fjellbu (1962, Trondheim domkirke), Fridtjov Birkeli (1968, Stavanger domkirke) og Olav Hagesæther (1976, Stavanger domkirke), domprost Johannes Hygen (1947, Oslo domkirke), domprost Christian Svanholm (1976, Stavanger domkirke); militære som generalmajor Jacob Hvinden Haug (1948, Oslo Sparebank, en annen utgave i Den norske Frimurerorden), oberst Oswald Nordlie, (1951) og generalløytnant Otto Ruge (1952, Oslo Militære Samfund). Videre ledende menn i bank- og næringsliv som Nicolai Rygg (1952, Norsk Kredittforening), Sigval og Charles Bergesen (1964–65) og Johan Melander (1968, Den norske Creditbank). Endelig en lang rekke navn fra norsk vitenskap og høyere undervisning: A. Galtung (1947, Ullevål), Harald Dahl (1954, Norges Tekniske Høyskole), Rolf Bull-Hansen (1956, Statens lærerskole i forming, Notodden), Frede Castberg (1958, Universitetet i Oslo), A. Watzinger (1958, Norges Tekniske Høyskole), Magnus Olsen (1958, Det Norske Videnskaps-Akademi), Rolf Nordhagen og Helga Eng (begge 1959, Universitetet i Oslo), Sigvald Bakke (1959, Universitetet i Bergen), Carl Bugge (1959, Norges geologiske undersøkelser, Trondheim), N. Danbolt (1960, Rikshospitalet), Erik Waaler (1960) og Th. M. Vogelsang (1962), begge Universitetet i Bergen, Ragnar Frisch (1962, Universitetet i Oslo), Helge Klæstad (1962, Fredspalasset i Haag), Leiv Amundsen (1962, Det Norske Videnskaps-Akademi), Rasmus Mork (1964, NLH), Edgar B. Schieldrop (1964) og Ole Peder Arvesen (1965), begge Studentersamfunnet Trondheim, Leif Efskind (1965), E. Schjøtt-Rivers (1968) og P.A. Owren (1970), alle Rikshospitalet, Anne Holtsmark (1966) og Odd Hassel (1972), begge Universitetet i Oslo, Georg Morgenstierne (1971, Det Norske Videnskaps-Akademi), Ludvig Holm-Olsen (1967) og H. Mosby (1972), begge Universitetet i Bergen og Lillian Bye (1975, Socialskolen Trondheim). En del skuespillerportretter avslutter den lange listen: Ragna Wettergreen (1951) og Gerd Grieg (1965) i Nationaltheatret, Lars Tvinde (1961), Tordis Maurstad (1964) og Edv. Drabløs (1970) i Det Norske Teatret. H.s samlede portrettproduksjon er fyldig, men langt fra fullstendig katalogisert hos Riksantikvaren.
Ved siden av portrettmaleriet har H. hele tiden malt landskaper, blomsterbilder og interiører. Hun har malt i Nordfjord, Lom og Heidal, Røldal, Suldal og Jølster, og av de brede østlandsbygder først og fremst Hadeland. Men mest har hun vært opptatt av Bøyumbreen i Sogn med de eiendommelige lys- og atmosfærevirkninger. Hun har også malt Oslo-motiver og enkelte bilder fra Italia som Vår i Toscana (Høstutstillingen, Oslo 1965). I hennes landskaper oppleves ofte naturen i et dramatisk spill av lys og skygge, tåke og skyer, der landskapets faste former bare anes. En stor religiøs komposisjon, Kristus og engelen i Getsemane, ble malt i 1950-årene.