H. er en einstøing i norsk kunst, både i sin uttrykksform og ved sitt sterke engasjement i sosiale og filosofiske problemstillinger, som ofte preger hans bilder. H. har hentet motiver fra nyere og eldre billedkunst, samt fra naturvitenskapelige erfaringsområder. Disse bygger han sammen i et djervt og sterkt personlig billedspråk. Spesielt tydelig er tilknytningen til surrealismen (særlig Chirico og Magritte), konstruktivisme og kinetikk. Ofte refererer bildene til filosofiske ideer, klart poengtert i selve billedoppbyggingen og tydeliggjort av titlene. Til tross for at han legger stor vekt på bildenes litterære innhold, markerer H. seg først og fremst som en typisk malerbegavelse.