Liv og virksomhet

M. hadde opprinnelig tenkt å bli maler, og bestemte seg først etter akademitiden for billedhuggeryrket. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1944 med den følsomme, naturalistiske barnestudien Siri, ti måneder. I de senere barneportretter, bl.a. Portrettstudie av Siri (1955, Riksgalleriet), figurer og statuetter arbeidet hun bevisst fram mot en forenklet form. I 1955 ble hun premiert for sitt utkast til Johanne Dybwad-statuen, hvor hun la vekt på bevegelsen og samtidig på en streng statuarisk form. Året etter vant hun Nasjonalrådets konkurranse om Dronning Maud-monumentet. Utkastet var basert på ytterst få virkemidler. Hele verdigheten og gratien skulle ligge i skikkelsens enkle linjerene form. I den ferdige statuen er utkastet modifisert. Portrettlikheten er mer slående, samtidig som den forenklede figuren gir en symbolsk fortolkning av den vevre dronningskikkelsen. De eneste beskrivende detaljer er halssmykket og kronen. I Ung pike (bronse, 1961, Nasjonalgalleriet, Oslo) fortsatte hun å utvikle sin stramme form i en presist modellert akt. Det statiske og tidløse i figuren med de rene ansiktstrekk, de lukkede øyne og den lange hals har et arkaisk preg, men samtidig en naturlig ledighet i stillingen. Jeg er til (bronse, 1969) har den samme langstrakte stilisering, men er åpen og utadvendt i uttrykket. Denne arkaiserende, lett manierte linjen fortsatte M. i flere skulpturarbeider av ungdom fram til et maksimalt uttrykk i den 3 meter høye gipsgruppen To unge mennesker (Høstutstillingen 1975). Fortegningen og stiliseringen førte til abstrakte arbeider av symbolsk karakter. Dette gjelder monumentalarbeidene til Norges idrettshøgskole, Sol (bronse, 1968), og Statens sykepleieskole, Omsorg for mennesker - Vårt ansvar - Vårt yrke (bronse, avduket 1969), og dessuten det premierte utkastet til Bjørnstjerne Bjørnson-monumentet. M.s modeller er som oftest barn og ungdom, men hun har også modellert de eldre, som i Stein og Siri (syenitt, 1970–71), Folk (granitt, 1973) og den lille gruppen Generasjon (bronse og gips, 1972–79). I slike arbeider anvender hun en tettere, grovere oppbygd form, hvor hun synes å gripe tilbake til tidligere kulturers formspråk. M.s seneste større arbeid er monumentet over Søstrene Backer (bronse, avduket 1982) i det lille parkanlegget ved havnen i sentrum av Holmestrand. De første utkast ble presentert alt i 1977. De to figurene er utført i en dempet og behersket forenkling. Harriet Backers karakteristiske, tette skikkelse står litt til siden med pensel og palett i hendene, mens Agathe Backer Grøndahl sitter i dyp konsentrasjon med hendene i fanget foran et imaginært piano. Gruppen er preget av innadvendt lyttende ro, og denne beherskede indre følsomhet er et gjennomgående trekk i hele M.s produksjon.

Familierelasjoner

Datter av

  • Margit Skonhoft Andersen (f. 1888)
  • Mads Madsen (1873 - 1961)

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Per Krohg 1935–37; Doro og Carl von Hannos malerskole, Oslo; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold og Wilhelm Rasmussen 1938–40.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Hielmstierne Rosencrones legat 1950; Knut Hamsuns legat 1952; Statens reisestipend 1956; Oslo bys stipend 1965; Statens reise- og studiestipend 1969; Statens 3-årige arbeidsstipend 1974–76; Statens garantiinntekt fra 1977; Opphold i Paris 1950; Roma og Firenze 1956; reiser til Italia; Hellas; London; Paris; Wien; København.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1970–72; Medlem Norsk Billedhuggerforening; Riksgalleriets innkjøpskomité 1965–67; Den faste Jury 1976–78; varamann Nasjonalgalleriets innkjøpskomité for eldre kunst 1979–81.

Priser, premier og utmerkelser

Premiert i omkonkurranse om monumentet over Johanne Dybwad 1955; 1. premie i konkurranse om monument over Dronning Maud 1956; 2. premie i konkurranse om monument over Bjørnstjerne Bjørnson, Norsk rikskringkasting, Oslo 1960; 1. premie i engere konkurranse om monument ved Statens sykepleieskole, Oslo 1966; premiert utkast i konkurranse om utsmykking av nye skoler i Oslo 1969; 2. premie i konkurranse om utsmykking av Universitetet i Oslo, Blindern 1972.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Statue av Dronning Maud, Slottsparken, Oslo (granitt, 1959)
  • Barnegruppe, Skogfaret borettslag, Haslum, Bærum (bronse, avduket 1962)
  • Sol, Norges idrettshøgskole, Oslo (bronse, 1968)
  • Monumentalskulptur, Statens sykepleieskole, Oslo (bronse, avduket 1969)
  • Jeg er til, Sandefjord rådhus (bronse, 1969)
  • Ungdommen, Dønski boligfelt, Bærum (avduket 1973)
  • Statue av Camilla Collett, ved Eidsvoll kirke (1977)
  • Søstrene Backer, Holmestrand sentrum (bronse, avduket 1982)
  • Mindre skulpturer til A/S Selvaagbygg i Oslo og Bærum
  • Barnevernsakademiet, Oslo
  • Modum Bads Nervesanatorium
  • Svanvik folkehøgskole
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Riksgalleriet
  • Norsk rikskringkasting
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Eidsvoll, Sandefjord og Åsnes kommuner
  • Rostock by, Øst-Tyskland

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Kunstnerforbundet, 1973
  • Kunstnerforbundet, 1981
  • Høstutstillingen, 1946
  • Høstutstillingen, 1947
  • Høstutstillingen, 1948
  • Høstutstillingen, 1949
  • Høstutstillingen, 1950
  • Høstutstillingen, 1951
  • Høstutstillingen, 1952
  • Høstutstillingen, 1955
  • Høstutstillingen, 1956
  • Høstutstillingen, 1960
  • Høstutstillingen, 1961
  • Høstutstillingen, 1963
  • Høstutstillingen, 1964
  • Høstutstillingen, 1965
  • Høstutstillingen, 1968
  • Høstutstillingen, 1969
  • Høstutstillingen, 1975
  • Høstutstillingen, 1977
  • Nordiska konstnärinnor, 1948
  • 1949
  • Skulpturutstillingen, Kunstnernes Hus, 1950
  • Ung norsk kunst, 1950
  • Ung norsk kunst, 1951
  • 4 utkast til Johanne Dybwad-monument, Kunstnerforbundet, 1956
  • Nordiska konstförbundets utstilling, 1957
  • Utkast til skulpturkonkurranse, Kunstnernes Hus, 1960
  • Vår skulptur i dag, Kunstnernes Hus, 1962
  • Norsk skulptur, 1972
  • Samfunnshus Vest, 1974
  • Jubileumsutstilling, Kunstnernes Hus, 1980

Litteratur

  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 438
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 175, 184 (ill.)
  • Nationen, 10.01.1964
  • Aftenposten, 13.06.1969, (ill.)
  • Parmann, ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register s. 321 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 106, 223
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 143
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 121
  • Dagbladet, 24.08.1973, (ill.)
  • Aftenposten, 24.08.1973, (ill.)
  • Røed, H., i Arbeiderbladet, 03.09.1973
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 06.09.1973
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 06.09.1973
  • Dagbladet, 08.09.1973
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 08.09.1973
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 11.09.1973
  • Ullern Avis, 07.09.1974, (ill.)
  • Larsen, T., i Arbeiderbladet, 26.09.1975, (ill.)
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 14.10.1975
  • Ullern Avis, 05.11.1976, (ill.)
  • Aftenposten, 08.02.1977
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 262, pl. 127 (ill.)
  • Vestfold Arbeiderblad, 14.05.1979, (ill.)
  • Tønsbergs Blad, 21.05.1979, (ill.)
  • Aftenposten, 22.05.1979
  • Vestfold Arbeiderblad, 28.06.1979, (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1979, s. 414
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 17
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 10.02.1981
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 21.02.1981
  • Aftenposten, 09.03.1982, (ill.)
  • Tønsbergs Blad, 10.06.1982