Abraham Hanssen

H. utdannet seg som håndverker, og tradisjonen tro reiste han etter avsluttet læretid noen år rundt i Europa. Antagelig ble hans interesse for kunst vakt i denne perioden; i hvert fall kan en rekke malerier dateres til slutten av 1890-årene. Motivkretsen fra tiden rundt århundreskiftet indikerer at H. da bodde i Kristiania, men jevnlig drog hjem til Ålesund på sommerbesøk. Sannsynligvis forsøkte han å skaffe seg en form for kunstnerisk utdannelse i hovedstaden, uten at dette kom til å prege hans maleri. Fra 1917–18 til sin død synes han å ha vært fast bosatt i Ålesund. H. malte først og fremst landskaper og bymiljøer. Så vel landskapene fra Østlandet og Sunnmøre som motivene fra hjembyen Ålesund er gjengitt i et naturalistisk formspråk preget av en forkjærlighet for nitide detaljstudier. Samtiden karakteriserte H. som en vár og følsom kunstner med en inderlig naturglede, men kritiserte hans nesten pedantiske nøyaktighet. Ettertiden glemte ham raskt. Først ved Aalesunds Kunstforenings jubileumsutstilling i 1976 ble han igjen trukket fram i lyset og anerkjent som en av byens betydeligste malere.