Liv og virksomhet

Gjennom sin lærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Wold-Torne, fikk E. tidlig interesse for dekorative oppgaver. Han utførte bl.a. teppemønstre, dessuten adressemapper og bokstempler for M.H. Refsums boktrykkeri og messehakler til Hurdal og Sarpsborg kirker. Så sent som i 1950-årene tegnet han utkast til en skolefane. Likevel er det først og fremst som maler E. er kjent. I 1920-årene bodde han lenge i Paris og fulgte undervisningen på l' Académie Moderne og Maison Watteau. E. malte dengang i en tung, brungrå koloritt typisk for 1920-årenes dystre fargeskala.

Det ble møtet med Georg Jacobsen på Statens Kunstakademi som forløste E. som kunstner. Jacobsens teorier om billedoppbygging påvirket E.s maleri, og selv om E. aldri lot det konstruktivistiske skjema dominere over et naturalistisk syn, bygde han sine bilder opp etter geometriske prinsipper. Samtidig lysnet E.s palett. Han malte de følgende årene flere av sine beste bilder. Maleriet Ringebu kirke er et eks. på de mange landskapsmotiver E. hentet fra norske dalfører. Det er vakkert komponert med vidt utsyn over de frodige bygdene. Her oppnår E., gjennom sin målbevisste billedarkitektur, å skape romfølelse og tyngde i motivet. I 1950–1960-årene underviste E. på Friundervisningen i Oslo. Han fortsatte hele livet å være tro mot Georg Jacobsens idealer. Hans kunst er stillferdig, men alltid solid og gjennomreflektert.

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1909-1919 under Oluf Wold-Torne; l' Académie Moderne, Paris under Othon Friesz og Raoul Dufy 1919–21; Maison Watteau under Per Krohg, Otte Sköld og Adam Fischer 1926–27; Statens Kunstakademi, Oslo under Georg Jacobsen 1935–37.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houen legat 1922; Studiereiser til Paris 1919–21; Italia 1921; Paris 1926–27; Frankrike 1929.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1928-1933
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1936-1940
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1945-1948
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1951-1960
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1962-1964
  • De unges utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1919
  • Den norske utstilling, Riga, 1934
  • Vi kan, Oslo, 1938
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, Oslo, 1940
  • Portrettutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1940
  • Utstillingsrevy 1930–50, Kunstnernes Hus, 1950

Separatutstillinger

  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • Skiens Kunstforening, 1941
  • Christianssands Kunstforening, 1942
  • Notodden Kunstforening, 1942
  • Drammens Kunstforening, 1942
  • Moss Kunstforening, 1946

Portretter

  • To malte portretter av Tor Refsum, gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953 bd. 2 s. 205 og i Kunst og Kunstnere, Oslo 1971 s. 25
  • Skulptur av E. utstilt av Maja Refsum, Kunstnerforbundet, Oslo 1966

Litteratur

  • C.W. Schnitler, i Aftenposten, 24.06.1917
  • Vreim, H., Norwegian Decorative Art Today, Oslo, 1937, s. 17 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 51
  • Moss avis, 01.02.1946
  • Moss Arbeiderblad, 02.02.1946
  • Bonytt, 1946, s. 73
  • Refsum, T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 138-139 (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 190, 205
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 60
  • Kongsrud, H., Ein målar i Gudbrandsdalen, Aasmund Esval, Årbok for Gudbrandsdalen, Otta, 1956, s. 98-100 (ill.)
  • Refsum, T., Aasmund Esval, Kunst og Kunstnere, Oslo, 1971, s. 25 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-1967, Oslo, 1971