Allerede på sin debututstilling i Kunstnerforbundet 1970 gjorde G. seg bemerket. Inntrykket av en egenartet, usedvanlig følsom kunstner ble befestet ved den store mønstringen i Oslo Kunstforening i 1974.
G. anvender vekselvis kull, blyant, pastell, oljepastell, akvarell, olje og litografi. Hennes kunst bygger først og fremst på inntrykk fra naturen (hun sitter helst ute og tegner), men motivkretsen omfatter også interiører, stilleben, dyr og figurer. G. arbeider spontant og impulsivt, uten noen fastlagt plan. Hun vender ofte tilbake til de samme motiver og arbeider med dem i forskjellige perioder. Ett og samme motiv kan få høyst ulike utforminger. Enkelte av hennes arbeider ligger tett opp til virkeligheten, men oftest abstraherer hun inntrykkene, forenkler og utelater, av og til så sterkt at man bare aner synsopplevelsen. Selv sier hun: "Det er naturen jeg ser på, men det finnes mye i naturen som øyet ikke ser". Ikke sjelden tar hun fram en gammel tegning og arbeider videre på den, ofte flere ganger. Det kan gjerne skje på et helt nytt sted og til en annen årstid. Det tørre kullet gir en viss transparent virkning slik at man kan ane det ene lag over det andre. Det er med kullet G. hittil har nådd sine mest overbevisende resultater. Med sikker sans for valører, fra det helt hvite til det helt svarte, oppnår hun et rikt nyansert uttrykk som gir hennes bilder en egen poetisk skjønnhet. I møtet mellom det lysfylte, luftige og det mørke, hemmelighetsfulle kan det oppstå romopplevelser av en eiendommelig lyrisk karakter. Hennes arbeider eier noe av skissens friskhet. Men samtidig som de er impulsive, har de en avklaret balanse.
