Avbrutt av to studieopphold i utlandet arbeidet S. fra 1921 i verkstedet og på tegnekontoret ved Ole N. Ruuds Møbelfabrik i Kristiania, til han startet egen praksis i 1931. Hans møbler og innredninger fra denne perioden har et sobert, renlinjet uttrykk influert av tidens funksjonalisme. Fra 1937–46 var han ansatt som interiørarkitekt og møbeltegner på arkitektkontoret ved Oslo rådhus. S.' viktigste innsats var som kunstnerisk leder for Den norske husflidsforening 1946–71. Her utarbeidet han nye modeller, ikke bare til møbler, men også til mindre bruksgjenstander som leker, boller, fat osv., alt vesentlig utført i furu eller bjerk. Til enkelte arbeider benyttet han også metaller som smijern, tinn eller messing. S.' virke førte til en fornyelse av Husflidens produksjon i retning av et enklere formspråk, tilpasset tidens levesett, men likevel bygd på nasjonale tradisjoner. I foreningens regi utarbeidet han flere offentlige og private innredninger og var også ansvarlig for en rekke av dens utstillinger.