Øyvind Åstein

Å.s skulpturer er ofte hugd i tre, og det er et vesentlig poeng at materialet har tilknytning til norsk livsmiljø og kunsttradisjon. Han arbeider også i polyester og gips og støper i bronse når det passer for de problemstillinger han ønsker å vise. Formen i hans torsoer, kvinne- og mannsfigurer, maskelignende portretter og dyr i helfigur, er renskåret og klar uten unødige detaljer, i noen arbeider med ekspressive eller realistiske trekk. Like vesentlig som formen er imidlertid kunstnerens påtrengende behov for å skape skulptur med mening, ofte ved hjelp av humoren og satiren. Typiske trekk ved Å.s skulpturer er drastiske avkutninger og overraskende sammenkoblinger som sammen med spissfindige og provoserende titler trekker tilskueren inn i aktuelle konflikter i bruken av våre ressurser og livsmiljø. Å.s dyreskulpturer har f.eks tydelig adresse både til velstandssamfunnet og forholdet til våre medskapninger, som i Proteingris (1975) og Delikatessehund (1978), begge i polyester. Mer tvetydig er Om rotter (tre 1979) som viser en rotte med forlabber og hode i gapestokk, og den kuede magre ulven på meier, Gyngegulv (tre). Den skamskutte Elg i solnedgang (tre) gir assosiasjoner både til jaktmoral og forterpede fidusmotiver. Opplevelsen av samfunnets støtter kommer til uttrykk i arbeider som Nidstang motkapitalismen (1977, NG), et ekspressivt vrinskende hestehode i rødmalt polyester, og portretthodeHuseierens advokat, hvor det Napoleonlignende hodeplagg består av to buede bordben. Gruppen Meg og deg og vi to (utstilt 1981), med to figurer uten hode og armer, men med ensidig fiksering på kjønnsattributter, er en krass kommentar til tidens sexhysteri. Skulpturen Bjørg Ev-vaa/eller Nattens dronning (tre, stål 1982) er avskåret ved brystet og viser en muskuløs to-tredjedels figur med skøyter på bena og to fremmede hender som skyver eller støtter. Dette kvinnebildet gir, i likhet med flere av Å.s arbeider, rom for flere tolkninger i både humoristisk og seriøs retning. .