Øystein Vesaas

I studietiden på SHKS forsøkte V. seg både som maler og billedhugger, men konsentrerte seg senere om maleriet. For det meste malte han landskaps- og dyremotiver fra Vest-Telemark. Sin bakgrunn som rosemaler fikk han fra Carl Børresen, og senere ved å kopiere eldre rosemalere fra hele fylket på studiereiser sammen med Rikard Berge fra århundreskiftet og fremover, senere også på egen hånd. V. søkte å utvide rosemalingens abstrakte motivverden ved bruk av todimensjonale figurer av geometrisk og organisk art, av og til kombinert med ulike klassiserende elementer. Denne tankegangen preger også hans treskjærings- og snekkerarbeider. Som en overordnet målsetting for det hele lå tanken om en nasjonal stil innen dekorasjonskunsten med røtter både til norsk folkekunst og klassisk europeisk ornament- og dekorasjonskunst. V. forsøkte dermed å føre videre arbeidet fra Lars Kinsarvik spesielt og norsk dekorasjonskunst generelt. På bakgrunn av sine etter hvert omfattende kunnskaper om norsk folkekunst har V. fått langt større betydning som populærvitenskapelig forfatter enn som kunstner. Trebindsverket Rosemaaling i Telemark står som et av de betydeligste arbeider innen folkekunstforskningen, og innbrakte ham Fridtjof Nansens pris 1960.