Liv og virksomhet

B. hører til den generasjon av billedhuggere som fikk sin utdannelse i tjue- og trettiårene. Disse billedhuggerne hadde sine individuelle særpreg, men et fellestrekk var at de i hovedsak tok utgangspunkt i en franskdominert, klassiserende skulpturtradisjon.

Men selv om B. hadde forankring i en levende tradisjon, hindret ikke dette ham i å utvikle originale skulpturløsninger allerede tidlig i sin karriere. I løpet av seks år (1930–36) vant B. tre konkurranser. Utsmykningen av Jernbanetorget ble aldri utført (utkast 1932), men bronseløvene foran Kunstnernes Hus (1930–31) og Borregaard-monumentet (1936–39) illustrerer spennvidden i B.s kunstneriske kapasitet. Løvene er et tidlig eksempel på den dyreverden billedhuggeren etter hvert kom til å spre rundt om i hele landet: dyr, skapt spesielt med henblikk på barn, og med utpregete ornamentale detaljer fritt omtolket fra de forskjelligste påvirkningskilder.

B. gav seg også i kast med større monumentale oppgaver som f.eks. Borregaard-monumentet. Dette minnesmerket består av en relieffbeskrevet granittkube med en flammeskål på toppen. Den 6,5 meter høye blokken har svakt buete sideflater, og dette gir, tross den enkle hovedformen, en frapperende monumental virkning. De 80 cm høye billedrekkene forteller om treforedlingsindustriens gjøremål.

I 1940 gikk B. av med seieren i konkurransen om utsmykning i Drammen sentrum. Vinnerutkastet var fontenen St. Hallvards brønn. Fontenen består av et mangekantet, lavt basseng og en midtgruppe med St. Hallvard og kvinnen i båten. Tolv relieffer som fremstiller byens liv, er satt inn i bassengkarmen. Vannet sildrer udramatisk ned fra bassengkantens mange hjørner. Kunstneren har valgt en løsning hvor vannets funksjon spiller liten rolle i helheten. Som monument fungerer fontenen derfor både sommer og vinter.

B. har i St. Hallvards brønn utarbeidet en relieff-stil som er karakteristisk for mange av hans senere arbeider, og som står i en viss motsetning til hans rundmodellerte skulpturer. Relieffene er gjerne delt inn i felter hvor figurer og andre gjenstander fyller hele feltet. Deres form er bestemt ut fra en ornamental og dekorativ helhetsvirkning. Ofte er relieffene bygd opp i to plan, det nøytrale bakgrunnsplanet og relieffplanet. Detaljene er formalisert og risset inn i overflaten. Overgang mellom planene utarbeides i noen relieffer, men gjennomføres ikke alltid.

I noen relieffer nytter B. arkaiserende formelementer, stiltrekk man kan spore tilbake til kunstnerens studier av gresk, assyrisk og egyptisk kunst. Men det bør også pekes på at disse arkaiserende stiltrekkene ikke alltid er innarbeidet med konsekvens i helheten. Som regel benytter B. faste, konvensjonelle og generelle symboler i sine relieffer. Motivvalg og motivbehandling er ofte knyttet til en syklisk utvikling som f.eks. årstidenes veksling. Et slikt gjennomgangstema gir menneskenes virksomhet, slik de f.eks. skildres i relieffene til Oslo Rådhus (1947–50), et visst mytisk preg.

I 1947 vant B. konkurransen om et fonteneanlegg på Sehesteds plass i Oslo. Fontenen ble lagt i midtaksen av det lille plassrommet, og består av et sirkulært basseng med en mindre, bladomkranset skål i sentrum. Her plasserte B. mor- og barnskulpturen Evig liv.

Kvinnefiguren er et hovedtema innenfor Bs produksjon. Kunstneren har utnyttet motivet i flere sammenhenger som f.eks. i Tvillingsøstrene i København (1947–49), Ung kvinne på St. Hanshaugen (1946–47), Stavernpiken (1948–49) og i en rekke gallionsfigurer. Men det er ikke den formale interesse for anatomi og analysen av bevegelsen i menneskekroppen B. primært vil gjengi. Det er kvinnen som den faktiske livgiver B. skildrer, enten som ung pike slik vi finner henne i Nasjonalgalleriet, Oslo Ung pike med fugl i hånden (1950-årene), eller som den modne mor. Behandlingen av dette motivet har i B.s samtid sin parallell i maleren Kai Fjells motivkrets.

Som et utslag av kunstnerens mangfoldighet, utkom i 1947 diktsamlingen Nattsvermere med seksten raderinger. Teksten er delvis bundet til illustrasjonene eller knyttet assosiativt til dem på en drømmeaktig måte. Mange av tekstene har sin rot i krigen, tildels i makabre hendelser. Også bokmappen Søvngjenger i barndommens hus (1964) består av en serie vagt forbundne drømmebilder, som med poetisk styrke er smeltet sammen i lange handlingsrekker.

I begynnelsen av femtiårene utvidet B. sitt virkefelt også til å omfatte freskomaleri og mosaikkarbeider, samtidig som han utviklet grafikkteknikken og oljemaleriet.

I de større monumentale utsmykninger til offentlige bygninger som f.eks. Akers mek. Verkstedets velferdsbygning (1949–50), Eldresenteret på Åmot, Modum (1957–59), Molde nye kirke (1957), Bankfunksjonærenes Samfund, Oslo (1960) og Aftenpostens nybygg, Oslo (1963) arbeidet B. med forskjellige teknikker. Spesielt utnyttet kunstneren de dekorative virkninger han oppnådde ved bruken av mosaikk i italiensk smalto eller norsk skifer. Ofte er motivkretsen i disse arbeidene hentet fra sjølivet, og spesielt mosaikkarbeidene røper kunstnerens studier av gresk kunst.

Til en viss grad kan B.s offentlige monumenter deles inn i to hovedgrupper. Den ene typen har en enkel monumental helhetsform. Monumentet Kongens Nei på Elverum (1949–50) er et typisk eksempel på en slik forsiktighet i virkemidlene. En obelisklignende bautastein med et fletningsmønster i relieff symboliserer samholdet under krigen. Så stiliserte, nærmest abstrakte virkemidler tar B. først opp igjen i den siste delen av sitt liv.

Den andre monumenttypen B. arbeider med i femti- og sekstiårene er personmonumenter i realistisk, figurativ stil. Wildenvey-monumentet i Mjøndalen (1965–67) fremstiller dikteren stående med en bok i hånden. En vid kappe samler figuren og danner en klar kontur. I kongemonumentet ved Vardøhus festning (1969) kombinerte B. den generalkledte kong Haakon med en varde, og i Skjæraasen-monumentet i Trysil (1970) utnyttes tenkermotivet. Dikteren er plassert sittende foran to steinheller.

I 1963 stilte B. ut flere nonfigurative småskulpturer som f.eks. Lek. Han hadde da i mange år eksperimentert med nye virkemidler og formtyper. I en del utkast som f.eks. utkast til Bjørnson-monument (1960) og utkast til et frihetsmonument, grep B. tilbake til tidligere ideer. En av disse ideene var utarbeidelsen av en lett asymmetrisk obelisk med klar kontur, og gjerne utstyrt med ornamentaliserende overflatebehandling. I Nasjonalgalleriets utkast Symbol (Lengsel mot havet) (ca. 1965) er steinstelen kronet av et skjell i bronse. Men det var først med den 4,5 meter høye skulpturen Metamorfose av Nike fra Samothrake (1966–67) at B. helt gjennomførte et abstraherende formspråk. Som tittelen antyder bygger skulpturens hovedform og helningsvinkel på det hellenistiske forbildet i Louvre (ca. 190 f. Kr.). Selve skulpturen er satt sammen av sveisete jernplater og utbrettete, bølgende stålplater.

Typisk for B. er at han tross det abstrakte formspråk i sine skulpturer binder tilskuerens assosiasjoner til en figurativ skulpturtradisjon ved hjelp av en tittel eller et enslig innsatt figurativt element.

B. laget også utkast til serviser og duker. Dette viser, sammen med de omtalte monumenter, bredden i hans produksjon. Selv om enkelte av kunstnerens senere monumenter kan virke noe utvendige og konvensjonelle, røper de fleste av hans verker helt fram til materialbildene og emaljearbeidene (1971) en søkende skaperkraft. Men denne skaperkraften hadde nok sitt tyngdepunkt i en poetisk realisme, som både tok hensyn til den dekorative skjønnhet, et nærgående naturstudium og en barnlig, poetiserende livsholdning.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Halsten Anders Bast Birkelund, agent (f. 1870)
  • Ida Mathilde Kristensen (1870 - 1960)

Gift med

  • 1940 med Lajla von Hanno (f. 1921)

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Torbjørn Alvsåker 1927; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen fra oktober 1928 til våren 1930.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser til Frankrike 1928-29; Tyskland, Italia, Hellas, Spania, England, Tunis, Algerie, Marokko, Kreta, Egypt 1930 og 1932; Paris 1937.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, (varamedlem og medlem av Den faste jury); medlem av Tilsynsrådet for Oslo bys utseende; medlem av Norsk Billedhuggerforening; B. var medlem av juryen ved konkurransen om fontene i Haugesund 1942; jurymedlem i konkurransen om Nordahl Grieg-monument, Bergen 1954; jurymedlem i konkurransen om Wilh. Wilhelmsen-monument, Tønsberg 1958.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i konkurransen om utsmykning til Kunstnernes Hus, Oslo 1930; 1. premie i konkurransen om utsmykning av Jernbanetorget, Oslo 1932; 1. premie i konkurransen om Borregaardmonumentet, Sarpsborg 1936; 1. premie i konkurransen om fontenen i Drammen 1940; på Sehesteds plass, Oslo 1947; 3. premie i konkurransen om Chr. Krohg-monument, Oslo 1950; 2. premie i konkurransen om monument over den ukjente politiske fange, Oslo 1952; innkjøpt etter konkurransen om hvalfangstmonument, Sandefjord 1953; 1. premie i engere konkurranse om Kong Haakon-monument, Bodø 1956; 1. premie i engere konkurranse om fasadeutsmykning til Odd Fellow-gården, Oslo 1956; uttatt til omkonkurranse om Johanne Dybwad-monument, Oslo 1957; 4. premie i konkurransen om Nansen-monument, 1958; belønnet i konkurransen om Nasjonalmonument, Oslo 1958; 2. premie i konkurransen om Bjørnson-monument, Oslo 1960; 2. premie i konkurransen om Kong Haakon-monument med utkastet Symbol, belønnet med utkastet Gjennom stormene, Oslo 1967; H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • To bronseløver utenfor Kunstnernes Hus, Oslo (1930–31)
  • Åtte bronserelieffer, Norges Bank, Gjøvik (1933–34)
  • Borregaardmonumentet, Sarpsborg (1936–39)
  • St. Hallvard-fontene, Drammen (1940–52)
  • Sju relieffer til balkongen, Oslo Rådhus (1947–50)
  • Tvillingsøstrene, Rådhusplassen København (1947–49)
  • Fontenen Evig liv, Sehesteds plass, Oslo (1947–49)
  • Bautastein, monument Kongens Nei, Elverum (1949–50)
  • Minnesmerke over falne sjømenn, fontene (1948–49)
  • Stavernpiken, mor- og barn-gruppe, (1948- 49)
  • Ung kvinne, St. Hanshaugen, Oslo (1946–47)
  • Relieff over prof. Carl Schiøtz' virke, Freiaparken, Oslo (1946–47)
  • Minnesmerke over de falne, Svalbard (1949)
  • Freskomaleri, relieff og pike-figur, velferdsbygningen, Akers mek. Verksted, Oslo (1949–50)
  • Byste av skuespiller August Oddvar, Nationaltheatret, Oslo (1953)
  • Statue av generalkonsul P.M. Røwde, Askim (1954)
  • Fole, Bjerkelunden, Oslo (1953)
  • Kalv, Iladalen, Oslo (1957)
  • Tympanon, Molde kirke (1957)
  • Fontene, badeparken, Drøbak (1957)
  • Elgen, Kirkeparken, Moss (ca. 1957)
  • Relieff, Modumheimen, Modum (1957–59)
  • Statue av prof. Kr. Birkeland, Notodden (1960)
  • Relieff, Bankfunksjonærenes Samfund, Oslo (1960)
  • Femten gallionsfigurer samt en del mosaikkarbeider og relieffer, Fred. Olsens rederi
  • The Norwegian Lady, kvinnestatue, Hoppern skole, Moss by og Virginia Beach, USA (1962)
  • Tunnelgjennomslag, Oslo tekniske skole (1962)
  • Fasaderelieff, Odd Fellowgården, Oslo (1956)
  • Skifer-arbeide, Aftenpostens nybygg Oslo (1963)
  • Fole og Bjørnunge, Sagene skole, Oslo (1964)
  • Gjennomslaget, Oslo Arbeidersamfunn (1964)
  • Lengsel mot havet, Rødtvedt Borettslag, Oslo (1962)
  • Statue av Herman Wildenvey, Nedre Eiker (1965–67)
  • Metamorfose av Nike fra Samothrake, St. Lawrence University, Vancouver, Canada (1966–67)
  • Skogsarbeideren, Elvarheimparken, Elverum (1967–68)
  • Dørrelieffer, Bygdøy kapell (1968)
  • Einar Skjæraasen-monument, Trysil (1970)
  • Fontene, Lier rådhus (1971)
  • Skulpturdekorasjon til minne om de falne, Norges Hjemmefrontmuseum, Oslo (1970)
  • Relieffene Liv og Død, Alfaset gravkapell, Oslo (1972)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo med 6 skulpturer, 1 relieff, 1 portrettbyste, 2 pastelltegninger og 4 raderinger
  • Riksgalleriet med 3 skulpturer samt maleri og grafikk
  • Stavanger Faste Galleri
  • Drammen Faste Galleri
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Ateneum i Helsinki
  • Islands Kunstmuseum
  • Arkivmuseum Lund med flere skulpturer
  • Norsk kulturråd

Illustrasjonsarbeider

  • B. har gitt ut Nattsvermere, bokmappe med tekst og 16 originalraderinger, oppl. 300 eks., Forlaget Galleri Per, Oslo 1947
  • Søvngjenger i barndommens hus, bokmappe med tekst og originalraderinger, oppl. 300 eks., Forlaget Galleri Per, Oslo 1964

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1930-1933
  • Høstutstillingen, 1935-1937
  • Høstutstillingen, 1940
  • Høstutstillingen, 1946-1949
  • Høstutstillingen, 1951-1954
  • Høstutstillingen, 1956-1960
  • Høstutstillingen, 1960
  • Høstutstillingen, 1966
  • Høstutstillingen, 1969
  • Norsk Skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, 1934
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling, 1940
  • Skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, 1950
  • Riksgalleriet
  • Riksgalleriet
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1950
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1966
  • Unionalen, København, 1931
  • Zeitgenössische Norwegische Malerei und Skulptur, Zürich og Berlin, 1933
  • Nordisk Kunstforbunds utstilling, Oslo, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstilling, Stockholm, 1946-1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstilling, København, 1949
  • Nordisk Kunstforbunds utstilling, Helsinki, 1950
  • Den offentlige norske kunstutstilling, København, 1947
  • Hin opinbera norska listsýning, Reykjavik, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • 3. Biennale, São Paulo, 1955
  • Internasjonal skulpturutstilling, Paris, 1956
  • Nordjylland Museum, 1972

Separatutstillinger

  • Kunstforeningen, 1930
  • Gall. Per, Oslo, 1946
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1955
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1965-1966
  • Gall. Moderne Kunst, Oslo, 1963
  • Kunstnernes Hus, 1968
  • Det Blå Galleri, Oslo, 1971

Portretter

  • Tegnet av Hammarlund, Dagbladet. 14.10.1950

Litteratur

  • Finne Grønn, H., Ung norsk billdhuggerkunst, Ord och Bild, 1933, 42, s. 305–313
  • Willoch, S., Borregaards-monumentet i Sarpsborg, Konstrevy, 1939, 15, s. 184–86
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1952, s. 102–3
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 382–90
  • Borgen, J., Kunsten i Oslo Rådhus, Kunsten idag, 1950, nr. 1–2
  • Gauguin, P., Ørnulf Bast, Kunsten idag, 1950, nr. 3, s. 2–27
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 193–95
  • Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1953, s. 6
  • Østby, L., Norges Billedkunst, Oslo, 1953, bd. 2, s. 413
  • Michelet, J.F., Skulptur i Drammen, Byggekunst, 1954, s. 217–19
  • Anker, P., Norsk kunst på norske skip, Kunsten idag, 1954, nr. 3–4, s. 18 og 61
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 27
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 276–77
  • Røine, E., Vandring i Nationaltheatret, Oslo, 1967, s. 113
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1968, bd. 2, s. 254–55
  • Parmann, ø., Ørnulf Bast, F 15 Kontakt, 01.1968-02.1968, s. 3
  • Borgen, J., Ørnulf Bast, Litt om en løve, 10.1968-11.1968, katalog 325, Kunstnernes Hus
  • Parmann, ø., Norsk skulptur, Oslo, 1969, s. 159–167
  • Skulptur i Moss, Oslo, 1970
  • Park og skulptur. En billedbok fra Haugesund
  • Kunst og Kultur Register 1910–67, Oslo, 1971, s. 64, 177
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 114
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 67
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 120 og 194
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 50, 177
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1973, s. 42
  • Norsk kunsthistorisk bibliografi, Oslo, 1976, s. 174
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 233–4