K. var en lovende billedhugger, men på grunn av lengre tids sykdom og tidlig død er hans produksjon liten. Minneutstillingen i Oslo Kunstforening i 1957 viste et utvalg av hans arbeider, mest byster i forskjellige materialer som marmor, tinn, tre, bronse, gips og terrakotta. K.s skulpturer er preget av en sikker og klar og samtidig følsom form. Dette kommer til uttrykk bl.a. i den inntrengende studien av et medmenneske i Helge (tinn, debut Høstutstilling 1951), flere portretter og statuetter av barn, den monumentale enkelhet i et utkast til Johanne Dybwad-monumentet og den humoristisk oppfattede Mannsfigur. K. var også maler og debuterte med det ekspressive Selvportrett (1954).