P. kom sent i gang med sin utdannelse som tekstilkunstner. Hennes lærere Maria Koppen og Sunniva Lønning la vekt på materiale og teknikk, som senere har preget P.s billedvev. P. har bidratt til å fornye norsk vevtradisjon. Formatene er som regel de tradisjonelle, materialet oftest ull, forsiktig ispedd lin, nylon og silke. Innenfor disse selvvalgte rammer eksperimenterer hun med form, farge og teksturkontraster, f.eks. ved bruk av transparentteknikken. Ved farging av renningstrådene oppnås tredimensjonal virkning. I Reisen og Det søte liv (1984) står renningstrådene åpne; i Tidevann veksler de åpne partiene med vevde felt. Hun lar renningstrådene fungere som horisontale bindeledd mellom vertikale vevsøyler av varierende tykkelse, som i Skog.