Faktaboks

Wyllem Coucheron
Coucheron, Wyllem
Død
1689, Bergen

C. ble vervet i Nederland 1656/7 som Isaac van Geelkercks etterfølger og eneste ingeniør/generalkvartermester i Norge. Han ble oberst/regionssjef i 1676 og kommandant på Bergenhus i 1680, der han var til sin død. Sønnen Anthony C. etterfulgte faren som ingeniør.

Gjennom sin lange virksomhet kom C. til å lede oppførelsen av noen av tidens viktigste norske festninger. Planene var utarbeidet dels av C. selv, dels basert på idéutkast fra overordnede som kommanderende general Claus von Ahlefeldt. Som ingeniør kom C. til å bearbeide og detaljutforme deres strategiske ideer for praktisk utførelse. Fredrikstads byfestninger, det mest omfattende norske bybefestningsanlegg, ble utført etter hans planer, i samsvar med Geelkercks intensjoner og det eldre nederlandske befestningssystem. Fredriksten festning, planlagt sammen med Ahlefeldt, er fjernt fra systemer; her er høydeforskjellen utnyttet som fortifikatorisk virkemiddel, og festningen er innpasset i terrenget med stor dyktighet. Gjennom sin befatning med Munkholmen festning, settes hans navn i forbindelse med de første donjonfestninger i landet; her ble i 1672–74 oppført et rundt hvelvet kanontårn etter forbilde av Christiansholm festning.

Familierelasjoner

Gift med

  • Marie Wilhelmsdatter Pessert

Far til

Utførte arbeider

  • Fredrikstad: Befestningsplan av 1660, godkjent og utført 1663–6 og 1672–3 under C.s ledelse
  • Hovedvoll og fausse-braie (lavere nedrevoll) etter en trasé som innskrenket byområdet mot sør
  • Tre hele og to halve bastioner mot landsiden, fullført senere
  • Fredriksten festning: Befestningsplan sammen med Ahlefeldt (1661): Et irregulært femkantet citadell av tre hele og to halve bastioner, den høyeste avlukket til en reduit med tårn. Utført under C.s ledelse 1661–71, og deretter videreført til 1682, fullført senere
  • Christiania: C. ble alt 1657 beordret til å utarbeide en tidsmessig befestningsplan for byen. Et kart (ca. 1663) er bevart, men intet utført. Utbyggingen av Akershus fortsatte etter tidligere planer
  • Munkholmen ved Trondheim: Et uregelmessig tenaljeverk (anlagt 1659–61)
  • Bearbeidelse av et forslag fra Ahlefeldt til en permanent festn. (1662)
  • Rundt kanontårn (1671–74)
  • Bergen: C. utførte et kart 1681. Ingen nye permanente befestninger utført. C. ledet istandsettelser etter eldre planer
  • Kristiansand: To viktige nye festninger utenfor byen er utført i C.s ingeniørtid: Fredriksholm (1656–62) og Christiansholm (1658–70)

Litteratur

  • Personalhistorisk Tidsskrift, 1. Rekke, bd. 6 og 3. Rekke, bd. 1
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, bd. 3, s. 143
  • St. Hallvard registerbd., s. 33
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, register bd. s. 307
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 1 s. 281
  • Munthe, C. O., Fredrikshalds og Fredriksstens historie, (Kristiania, 1906
  • Widerberg, C. S, Isaac van Geelkerck, (Kristiania, 1924, s. 44–45, 80–83, 104, 113
  • Akershus Festning, Oslo, 1932, s. 156- -7
  • Festningen, Fredrikstad - Gamlebyen og festningen, Oslo, 1934, register s. 327
  • Munkholmen festnings bygningshistorie, Militærteknisk tidsskrift for ingeniørvåbenet, Oslo, 1936, nr. 3, s. 51–69
  • Vinger, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1942, s. 151
  • Fredriksten festning, Halden, Festningen og byen, Oslo, 1963, register s. 456
  • Frey, John, Festningen Christiania, Norsk Militær Tidsskrift, 1959, s. 597
  • Wahl, J., Bergenhus Fæstning, Bergen Historiske forenings skrifter, 1929, s. 9, nr. 35
  • Hals, H., Kongeriget Norge, Christian IVs Byanlæg, København, 1936, s. 267
  • Kavli, G., Oslofjordens byer og kystbyene i syd, Trondheimsborgerens hus, Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, register s. 329 (ill.)

Arkivalia

  • Widerberg, C. S, Den norske fortifikasjonsetat, Riksantikvaren, udatert manuskript