Faktaboks

Wilhelm Wetlesen
Wetlesen, Wilhelm Laurits
Født
25. november 1871, Sandefjord
Død
15. juni 1925, Oslo

Utenfor paradismuren. Wilhelm Wetlesen. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Lysakerelven. Wilhelm Wetlesen. 1908. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Etter et år ved Tegneskolen i Kristiania reiste W. til København hvor han studerte noen måneder ved kunstakademiet. Høsten 1890 ble han elev ved Kristian Zahrtmanns malerskole. Mellom W. og læreren utviklet det seg et nært vennskap. Zahrtmann betraktet sin elev som en begavelse med sikker estetisk sans og et følsomt, lyrisk sinn. I årene 1895-1900 hadde W. tre langvarige opphold i Italia der han omgikk en rekke nordiske kunstnere som Oluf Wold-Torne, August Eiebakke, Kristian Zahrtmann og Alf Lundeby. Lengst oppholdt han seg i Roma og Firenze, men han malte bl.a. også i Siena, San Gimignano og på Sicilia. Påvirkningen fra Zahrtmann og fra yngre stiliserende og estetiserende danske malere gjorde seg stadig sterkere gjeldende i W.s kunst i denne perioden. Både direkte og indirekte mottok han impulser fra fransk symbolisme og syntetisme, fra de tidligere flamlendere og fremfor alt fra italiensk, særlig florentinsk renessansekunst. W. debuterte på Høstutstillingen i 1892 med et bilde av sovende barn, Søsken (1892, tidligere Hirschsprungske Samling, København, kjøpt tilbake av W.s familie etter hans død). Bildet preges av en frisk naturalistisk oppfatning og en forholdsvis lysstemt koloritt. Fra samme periode er På kirkegården (1890-93), et sommerlig landskap med enkle symboler på liv og død. W.s hovedverk fra de yngre år er det idealiserte, nitid gjennomførte Utenfor paradismuren (1896-98, Nasjonalgalleriet, Oslo). Med sine barnlig-naive, uskyldsfromme figurer og den dystre gulbrune koloritt er det et av de norske malerier som klarest viser påvirkningen fra dansk-florentinsk stilstrømning. Blant W.s øvrige Italia-bilder kan nevnes det linjerene San Gimignano (1899) med byens mange tårn i bakgrunnen, lett og fritt malt, men tynt i stofflig henseende.

Etter at W. i 1900 vendte hjem fra Italia for godt, bodde han for det meste i Kristiania, avbrutt av tildels langvarige opphold i Sandefjord. Hans kunst ble etter århundreskiftet mer norsk i tonen. Fra da av dyrket han et stemningsmaleri med sterk tilknytning til naturen. Helst malte han frodige sommerlandskaper, men også høststemninger og enkelte vinterbilder. Fargeholdningen lysnet, og formspråket fikk en lyrisk, etter hvert lett impressiv karakter. W. malte gjerne høyfjellsmotiver, først og fremst fra Vågå og Gudbrandsdalen. Han oppholdt seg også mye på Lillehammer hvor han særlig ferdedes sammen med Alf Lundeby, Lars Jorde og Frederik Collett. Impulser fra den siste kan spores i vinterbildet Mesna bro(1901). Så tidlig som i 1893, da han malte i Bø sammen med sin venn Halfdan Egedius, var W. blitt fascinert av Telemark-naturen som han senere ofte vendte tilbake til. Fra 1908 sluttet han seg til malerkolonien i Kviteseid. W. malte også på Ogna på Jæren, på Sørlandet, i Vestfold og i Holmsbu. Representative bilder fra disse årene er Høyfjell (1903, Lillehammer Bys malerisamling), Sommer også kalt Myrull (1904, Nasjonalgalleriet) og det impressive, koloristisk nyanserte høstbildet Lysakerelven (1908, Nasjonalgalleriet) som røper innflytelser fra Erik Werenskiold. W. malte også bymotiver, interiører, figurbilder som det følsomt formede Hattepyntersken (1910), portretter og blomsterbilder. Han har videre utført enkelte dekorative arbeider. Bildene fra hans siste ti år er fåtallige og står gjennomgående ikke på samme nivå som hans tidligere.

Etter at Halfdan Egedius var blitt alvorlig syk, ble W. på Erik Werenskiolds anbefaling bedt om å være med på illustreringen av Snorres kongesagaer. De beste av de 43 tegningene han leverte til verket er dyktig og stilsikkert gjennomført, men samtlige har et noe tørt og spinkelt preg. Senere illustrerte han enkelte fortellinger og dikt av norske forfattere. W. har satt varige spor etter seg i norsk kunstliv som initiativtager til Kunstnerforbundet der han spilte en ledende rolle de første årene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christine Margrethe Christensen
  • John Eliseus Sanne Wetlesen, kjøpmann

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole under Wilhelm Peters 1888-89
  • kunstak., København oktober 1889-januar 1890
  • Kristian Zahrtmanns malerskole, København november 1890-mars 1891, januar-april 1892, januar-februar 1894
  • elev av Eilif Peterssen og Erik Werenskiold i midten av 1890-årene

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Hielmstierne Rosencrones legat 1896
  • Finnes legat 1900, -02
  • Schäffers legat 1909, -10
  • Statens stipend 1912, -13
  • Studiereiser til London og Edinburgh 1892
  • København, Paris, London og Tyskland i perioden 1901-07
  • Italia og Tyskland 1912-13
  • Spania 1914
  • Fire studieopphold i København 1889-94
  • Paris 1893
  • tre studieopphold i Italia 1895-1900

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1910-12, 1913-15
  • jurymedlem Høstutstillingen 1907, -11
  • styreformann Kunstnerforbundet 1911-12

Priser, premier og utmerkelser

  • Bronsemedalje San Francisco 1915

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Fresker Sanitetens Hus, Sandefjord (ca. 1910)
  • Portrett av H. J. M. A. Seippel, Universitetet i Oslo (olje 1919)
  • Portrett av Thor Dahl, Sandefjord Handelsstands Forening
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Oslo Bymuseum
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Sandefjord Bymuseum
  • Stokke Bygdemus
  • Tønsberg Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • Snorre Sturlason: Kongesagaer, Kristiania 1899 og 1900
  • Norsk jul, Kristiania [1913]
  • Norges kongesagaer, Kristiania 1914

Utstillinger

Gruppeutstillinger

  • Jubileums-utst., 1983

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1894-1896
  • Høstutstillingen, 1898-1908
  • Høstutstillingen, 1910-1911
  • Oktoberudst., 1893
  • Kunstnernes Studieskoles udst., 1895-1896
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Den frie udst., 1901
  • Norsk utst., 1904
  • Vårutst., 1905
  • Den norske utst., 1906
  • Den norske utst., 1911
  • Esposizione internationale, 1911
  • De 14, jubileumsutst., 1914
  • Norsk utst., 1915
  • Nutida norsk konst, 1917
  • Jubileumsutst., 1931
  • Jubileumsutst., 1951
  • Jubileumsutst., 1961
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Snorretegninger, 1941
  • Den illustrerte norske bok 1900-1950, 1950
  • De 14 femti år etter, 1964

Portretter

  • Gruppebilde Fra Zahrtmanns skole (olje 1890) utført av Peter Hansen gjengitt i H. H. de Lichtenberg: Zahrtmanns skole, København 1979 s. 43
  • Maleri utført av Oluf Wold-Torne 1890/91
  • Selvportrett (olje 1892) utst. Kunstnerforbundet 1926
  • Maleri utført av Alf Lundeby (1902, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i A. Stenseng: Alf Lundeby, Oslo 1955, s. 24
  • Maleri trolig utført av d.s. ca. 1902, privat eie
  • Tegning gjengitt i Nationen 14.1.1926
  • Selvportrett [u.å.], maleri utført av Oluf Wold-Torne 1888 og maleri [u.å.] utført av Per Deberitz, alle utst. Sandefjord Kunstforening 1954

Litteratur

  • 1901, s. 500
  • 1906, s. 864-65 (ill.)
  • Det nye Norges malerkunst, 1904, s. 89, 97
  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, s. 378, 397
  • Die Norwegische Malerei im XIX. Jahrhundert, 1910, s. 86
  • Hvem er hvem?, 1912
  • Hvem er hvem?, 1930
  • Illustreret Tidende, 1912-1913, s. [322] (ill.)
  • Halfdan Egedius, 1914, s. 34–35, 44, 124, 134
  • De 14, 1914, s. 25–27, 55 (ill.), katalog jubileumsutst.
  • En mindebog, 1919, register
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 519
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 25, s. 38
  • Sandefjords historie, 1932, bd. 2, s. 45, 415-16 (ill.)
  • Oluf Wold-Torne, 1932, s. 7, 10
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, s. 175-76, 213
  • Snorre-tegningene, 1940, s. 23, 28, 43, 88-92, 94, 110, 113 (ill.)
  • Vem är vem i Norden, 1941, s. 904
  • Telemark i norsk malerkunst, 1942, s. 70, 81, 83, 104 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B, 1942, bd. 35, s. 459-60
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst, 1946, register
  • Norske ex libris og andre bokeiermerker, 1946, s. 175, fig. 73
  • Frederik Collett, 1947, s. 52, 58, 68, 80
  • Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, 1949, s. 39, pl. 71–72
  • Norges billedkunst, 1951, bd. 1, s. 412, 414
  • Fem hundre år og femti, 1951, register
  • Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, 1952, s. 182
  • Weilbach Kunstnerleksikon, 1952, bd. 3, s. 505
  • Trondhjems kunstforening 1845-1945, 1955, register
  • Gullalderens mestere, 1959, s. 70, 72, 77
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register
  • Streiftog og glimt, 1960, register (ill.)
  • Oluf Wold-Torne, 1961, s. 14, 18, 20, 24, 26, 32, 34, 36–37, 45, 50, 59, 88, 107, 125
  • Vår egen maler, Sandefjord bymuseum Årbok, 1961, s. 18–26 (ill.)
  • For den bildende kunst, 1963, s. 150
  • Harald Sohlberg, 1963, register
  • De 14 femti år etter, 1964, s. 11, 19 (ill.), katalog Oslo Kunstforening
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 143, 259
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 240
  • Hurums historie, 1969, bd. 2., s. 490
  • De norske Matisse-elevene, 1972, register
  • Mesna, 1973, s. 132, 135, 137 (ill.)
  • Sandefjord - byen vår, 1976, s. 73 (ill.)
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 709
  • Norges kunsthistorie, 1977, register
  • Lillehammer. By og bygd - gate og grend, 1977, s. 89 (ill.)
  • Zahrtmanns skole, 1979, register (ill.)
  • Vestfold. Bygd og by i Norge, 1980, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 568
  • Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 243, 246
  • Den store tradisjon, 1982, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1983, bd. 18, s. 76–79
  • Sandefjord kunstforening 1933-1983, 1983, s. 1, 7, 33, 42
  • i Dagbladet, 10.04.1895
  • Aftenposten, 09.10.1900
  • Dagbladet, 30.10.1900
  • Aftenposten, 10.10.1905
  • i Morgenbladet, 01.12.1907
  • i Aftenposten, 10.12.1907
  • i Hamar Stiftstidende, 15.06.1908
  • i Verdens Gang, 06.09.1909
  • Aftenposten, 07.09.1909
  • Aftenposten, 12.09.1909
  • Dagbladet, 10.09.1909
  • i Morgenbladet, 23.09.1909
  • i Tidens Tegn, 19.10.1911
  • Aftenposten, 20.10.1911
  • i Morgenbladet, 25.10.1911
  • i Dagbladet, 26.10.1911
  • i Dagbladet, 16.05.1914
  • i Dagbladet, 04.11.1914
  • i Morgenbladet, 01.09.1914
  • i Nationen, 25.11.1921
  • i Nationen, 14.01.1926
  • i Aftenposten, 20.06.1925
  • i Aftenposten, 16.01.1926
  • i Tidens Tegn, 24.06.1925
  • Aftenposten, 13.01.1926, (ill.)
  • Oslo Aftenavis, 14.01.1926
  • i Dagbladet, 14.01.1926
  • i Tidens Tegn, 15.01.1926
  • i Morgenbladet, 15.01.1926
  • i Sandefjords Blad, 09.11.1933, (ill.)
  • i Sandefjords Blad, 23.09.1954, (ill., inneholder også en fortegnelse over utst. arbeider)
  • Sandefjords Blad, 19.04.1983

Arkivalia

  • Sørensen, G., Zahrtmanns malerskole 1885-1908, 1976, magistergradsavhandling
  • Brev i Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket i Oslo
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv