L. ble immatrikulert på Universitetet i 1855, men avbrøt studiene etter kort tid. I 1856 var han elev av portrettmaleren David Arnesen. Sammen med Peter N. Arbo drog L. i oktober 1856 til Düsseldorf, der han gjennomgikk antikk-klassen. Studiene ble avbrutt som følge av personlige motsetninger mellom L. og læreren Carl Müller. L. delte atelier med Sophus Jacobsen og mottok undervisning fra ham i 1858. L. var også privatelev av Hans Gude 1860–62. Av spesiell betydning for ham var Gudes undervisning i akvarellteknikk. Til tross for at hans lærere vesentlig var landskapsmalere, spesialiserte L. seg tidlig innen arkitekturmaleri, og ingen landskapsmalerier kan med sikkerhet knyttes til ham. L.s gjennombruddsverk som arkitekturmaler var Interiør fra Lambertuskirken i Düsseldorf (1862, Bergen Billedgalleri), som han fikk sølvmedalje for da det ble utstilt på Verdensutstillingen i London 1862. Sommeren 1863 reiste L. til Stavanger, Bergen, Trondheim og Hamar for å male bygningsmonumenter, vesentlig kirker. Studiemateriale fra reisen ble nyttet i en rekke malerier og akvareller av bl.a. Svithunkirken i Stavanger, Mariakirken i Bergen, Nidarosdomen i Trondheim, ruinene av Hamar domkirke. L.s arbeider kan ikke ukritisk brukes som dokumenter om de arkitektoniske monumentene. Han kombinerer ofte bygningselementer hentet fra forskjellige kanter. I Barnedåp i Stavanger domkirke er prekestolen hentet fra Mariakirken i Bergen og epitafiet over korbuen fra Nidarosdomen. I 1863 mottok L. Statens stipend og foretok året etter en reise til München og Venezia. Interiører fra Markus-kirken i Venezia var blant hans mest populære bilder, og de samme motivene forekommer i flere varianter. L. ble i 1865 medarbeider i det svenske Nye Illustrerad Tidning og forsynte det i de kommende år med en rekke illustrerte litterære bidrag. Etter L.s giftemål i 1866 fikk hans produksjon et mer kommersielt tilsnitt og illustrasjonsarbeider ble en vesentlig del av hans virke. Han arbeidet for tyske og skandinaviske forlag. I en særstilling blant L.s illustrasjonskunst står Små billeder for store børn 1 og 2 (1876–79). Det er til sammen 26 chromotypier etter akvareller av L. Bildene illustrerer regler og ordspråk. Motiver og skriftbilde bindes sammen av snirklede arabesker i et forsøk på å skape en enhet av tekst og bilde. L.s forbilde som illustratør var düsseldorferen Adolph Schroedter. I L.s tidlige arkitekturmalerier spiller figurene en underordnet rolle, men etter hvert fikk de en mer fremtredende plass for tilslutt å redusere arkitekturmotivet til en bakgrunnskulisse. En spesialitet ble motiver med munker som forlyster seg i klosterets vinkjeller. L. viste tidlig evner som karikaturtegner, og hans figurer er sjelden mer enn grove typetegninger.
L. oppholdt seg i 1870 i Paris og fikk der inspirasjon til å ta opp kostymemaleriet. Den pantsatte bondedreng henter sitt motiv fra Holberg. I bildet opptrer en rekke av samtidens norske skuespillere i 1700-talls kostymer (skisse 1882, Nasjonalgalleriet, Oslo). Med utgangspunkt i samtidens debatt om det nasjonale i kunsten skrev L. kunstnernovellen Marius Loppestad, en national fremtidsbiografi, i Med Blyanten, 1874. L. harselerer der over motstanderne av Düsseldorf-maleriet og bestrebelsene på å skape en nasjonal kunst. I sine omtaler av kunsten i Düsseldorf fremhever L. det realistiske element i den. I 1880-årenes kunstnerstrider opptrådte han blant de moderate. L.s fremste litterære verk er Fra det gamle hjørneskab, en samling beretninger om liv og levned i Tønsberg i 1840-årene. L. kjøpte i 1872 Adolph Tidemands bolig og atelier i Düsseldorf. I mellomkrigstiden ble det innredet til privat museum av L.s etterkommere. Det ble bombet under 2. verdenskrig.
