Da G. traff veversken Augusta Christensen i 1896, hadde hun allerede fattet sterk interesse for kunstindustri og vevkunst gjennom sin far, som opprettet landets første husflidskole. Under A. Christensens veiledning vevde hun sitt første billedteppe, Nordlysdøtrene, etter Munthes akvarell. Vinteren 1899 underviste hun i kunstvev på bygdene i Nordfjord, senere i Meldal og Oppdal, støttet av direktør Johan Bøgh ved Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen. G. overtok som leder for Nordenfjeldske kunstindustrimuseums vevatelier i 1900, en stilling hun hadde til 1904, da hun drog til København for å studere gobelinvev under Dagmar Olrik. Året etter slo hun seg ned i Kristiania hvor hun opprettet sitt eget billedvevatelier Norsk Kunstvev, som hun drev til 1915. Senere fortsatte hun å veve på oppdrag og til diverse utsmykninger. G. var en meget dyktig håndverker som i likhet med sine kolleger hovedsakelig vevde etter andres kartonger. Hun har vevd hele 13 tepper etter Munthes akvareller. Disse teppene ble utstillt samlet i Kristiania i 1904, og på verdensutstillingene i St. Louis 1904 og i Liège 1905. Begge steder oppnådde hun gullmedalje. Hun har utført et par større friser etter O. Wold-Tornes kartonger og en parafrase over Oslo by etter Sverre Pettersen (3 x 3 meter), som ble vevd til Landsutstillingen i Bergen i 1928. Skjønt hun laget mange tepper etter andres kartonger, skiller ett seg ut som hennes mesterstykke innen denne genre, nemlig Blaa skov etter et maleri av Arne Kavli. Maleriet er impresjonistisk og ikke lett å gjengi i vev. Men G. benyttet melert garn, som var velegnet til å gjengi alle nyanser og valører hun fant i Kavlis maleri. I tillegg anvendte hun slyngteknikk som gjorde det mulig å få fram en svært sjattert vevnad.
G.s styrke var hennes sans for farge. Selv sa hun at hun vanskelig kunne arbeide etter andres fargesammensetninger; hvis det var kravet til en veverske, ville hun heller oppgi hele vevarbeidet. Dette fikk henne til å oppsøke mer utfordrende oppgaver enn å veve etter andres kartonger. Hun lette fram gamle stikk, bokillustrasjoner, samtidige kunstneres tegninger eller fotografier av malerier, som hun anså egnet for vev, forstørret dem og tilrettela dem for vevproduksjon. Selv valgte hun fargesammensetningene - det var hennes eget bidrag. Hun fremholdt da også at skulle veving være kunst, måtte den ikke være for bundet, men la fantasien få et ord med i laget. To små gobeliner, La danse élégante og La toilette (utstilt i Kunstnerforbundet, Oslo 1919) demonstrerer hvilken betydelig kolorist G. var. Gobelinet var vevd etter fotografier av den franske kubistiske malerinnen Marie Laurencins malerier. Vue de Stub-Ljan (1914) vevde G. etter et utkast av maleren Olav Engebrigtsen, som igjen hadde bygd sitt arbeid over et kobberstikk av C.A. Lorentzen. Rammet inn av søyler med girlandre og lekende amoriner, ser vi inn i et terrasselandskap der et hageselskap utfolder seg ved stranden. I sitt motiv med perspektivistisk komposisjon er dette et teppe som er svært lite typisk for norsk miljø, men det viser tydelig G.s tekniske dyktighet. På Byens mure (1920), Kampen mellom Knud den mektige og Edmund Jernside (1919) og Slaget ved Stanford bro 1919) har sin opprinnelse i middelalderske miniatyrer, mens Madonna er hentet fra en antemensale. Dronningen av Saba vevde hun etter et indisk motiv, Digitalis etter A. Thornams kartong, og Harald Hårdråde grunnlegger Oslo etter en tegning i middelalderstil av Axel Revold. Det siste teppet ble vevd i to versjoner - det første til M/S Oslofjord og det annet til Hårdråderommet i Oslo Rådhus. Det utgjør en pendant til en senere versjon av Slaget ved Standford bro (1936), vevd etter en miniatyr av Mattheus av Paris. Disse to Rådhusteppene må sies å være hennes hovedverk. Ellers laget G. en del komposisjoner etter egne tegninger i forskjellige teknikker: gobelin, billedvev, transparent, m.m. Disse er hovedsakelig av ren ornamental karakter med dyr og fugler, blomster og frukter. De fleste er enkeltstående arbeider, som f.eks. Sommernatt i Norge (1929), men hun utførte også flere større romutstmykninger. G.s viktigste arbeider ble alle laget før 1940. I disse inngår også mer bruksrettede ting som møbelstoff, gardiner, putetrekk og portierer, m.m. Hun hadde også en viss litterær virksomhet. 1890 utgav hun en novelle Naar man er ung, og i 1922 en roman Den morsomme verden.
