Unn Sønju

I slutten av 50-årene arbeidet S. med applikerte tepper og tekstiltrykk, og på SKI i 1960 begynte hun å arbeide med vev. Hun tok utgangspunkt i den norske åkletradisjonen. S. laget både tepper med et strengt geometrisk mønster og enkle klanger i sort/hvitt, og friere og mer personlige, figurative og detaljrike komposisjoner. Det figurative var gjerne gestikulerende hender og ellers en kombinasjon av geometriske og amorfe figurer, striper, ruter og trekanter. Den glatte veven hadde innslag av felter i langhåret floss. Hun arbeidet med naturfarger, men fra begynnelsen av 70-årene brukte hun også syntetiske farger for å oppnå sterkere fargeeffekter. Teppene viste en viss innflytelse fra Hannah Ryggen. S. arbeider også som tegner og grafiker, og hennes mønstring i Kunstnernes Hus i 1977 viste enkelte eksempler på at det mangfoldige uttrykk i grafikken var søkt overført til veven, men de tegneriske detaljer ble av og til borte i den grovere vevteknikken. Teppemotivene er kaleidoskopiske og fragmentariske som i Cirkus (Stvg. FG), Ørkenvandring (1975, Haugerud ungdomsskole, Oslo) og Dagens lek (1979, Soltun, Drammen), eller også konsentrert om en naturalistisk utført hovedfigur som stuperen i Airborough Pool. I tepper med stor detaljrikdom samles uttrykket innen større enheter i billedflaten. I Airborough Pool oppnår hun et fint spill og bevegelse i vannflaten. Temaet vann er hun også opptatt av i Olavskilden og Vann som begge gir et abstrakt inntrykk. S. løser ofte teppeformatene opp til en hakket eller skrånende avslutning, resten av billedrektanglet kan være fylt ut av renningstråder (Olavskilden), eller teppene settes sammen av fritthengende fliker med forskjellige fortellende motiver (My memories are). Hun har også vevet lange skjerflignende tepper som Blokkfløyte og Tivoli, det siste montert buktende på veggen. Fargeholdningen i S.' gobelinvevde tepper varierer fra valører av en farge, kombinasjoner av fyldige fargetoner, spenningsforholdet mellom varme og kalde farger, eller variasjoner av bare sort, grått og hvitt som i Tricks with Principles, et teppe satt sammen av tre kvadrater med hvert sitt fortellende motiv. Den samme komposisjonen bruker hun i Sladder fra 1982, hvor uttrykket er sterkt abstrahert, men med enkelte figurative elementer, som hoder, profiler og menneskefigurer. S.' tegninger har ofte et surrealistisk tilsnitt, og i 1981 viste hun dessuten bilder i en blandet teknikk av collage, tegning og gouache med innslag av blader, benrester og stein, under den samlede tittel Sorte epler og stenhoder.