Faktaboks

Thorvald Astrup
Astrup, Thorvald
Født
18. mai 1876, Kristiania
Død
12. august 1940, Oslo

I semesterferiene og etter avgang fra Den kgl. Tegneskolen arbeidet A. hos arkitekt Henrik Nissen. Sommerferien 1897 arbeidet han hos arkitekt Henrik Bull og 1898-mai 1899 var han første-assistent hos H. Nissen. Arkitekt for Frölichpassagensprosjekterte store om- og nybygning mai 1899-mai 1900. Egen arkitektpraksis fra 1901; sammen med sin sønn Henning Thorvaldssøn A. fra 1934. Den nasjonale nyromantiske retning gjenspeilet seg i A.s første arbeider, hvor en samtidig finner påvirkning fra arkitekt H. Bull og art nouveau-inspirerte detaljer. A. ble tidlig knyttet til industrien som arkitektkonsulent, og fikk her en rekke oppdrag ved utformingen av større kraft- og transformatorstasjoner, fabrikk- og dambygninger. Så vel den nyklassisistiske retning som funksjonalismen kom til uttrykk i de egenartede monumentaloppgaver som utviklingen av storindustrien førte med seg. Bygningenes ofte dominerende plassering og utforming gav meget godt uttrykk for den fremtredende plassen industrien fikk i samfunnet. A. var også i hele sin praksis opptatt av den tradisjonelle norske trearkitekturen, med Gudbrandsdalens brune laftehus som forbilde for fjellbebyggelsen og sørlandshuset som type for sommerhuset ved sjøen. Original nyskapende var A. ved utformingen av Soria Moria, et "kulturhus" som inneholdt Oslos første moderne kino, et bibliotek, forretninger, kontorer, restaurant og boliger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Harald Astrup, stadshauptmann
  • Johanne Emilie Smith

Gift med

  • 1903 med Alfhild Ebbesen

Utdannelse

  • De første klasser ved Kristiania Tekniske Skole 1891-1892
  • Den kgl. Tegneskole 1892-93 (bygningsfaget)
  • Königlich Technische Hochschule, Berlin 1896-97

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Studiereise med statens reisestipendium for kunstnere til Frankrike og England hvor A. også arbeidet en tid hos arkitekt Carol 1900-1901

Stillinger, medlemskap og verv

  • Norske Arkitekters Landsforbund styremedlem 1914-1920, viseformann 1930-33
  • viseformann i Oslo Arkitektforening 1920-22

Utførte arbeider

  • Larviks privatbank (1904)
  • Theodor Henriksens sjømannshjem, Karlsborgveien 5, Oslo (1903-05)
  • Administrasjonbygning ved Såheim for A/S Rjukanfos (1908)
  • Kommunehuset i Våler, Hedmark (1910)
  • Villa i Folkestadgt. 73, Hamar (1914)
  • Villa Lagaasen ved Lysaker (1920)
  • Kommunebygningen på Nøtterøy (1921)
  • Posthuset på Rjukan (1921)
  • Kastellet automatsentral på Nordstrand, Oslo (1923)
  • Soria Moria, Vogts gt. 64, Oslo (1928)
  • Leiegård Vogts gt. 68–70 (1929), begge for fabrikkeier Wilhelm Arnt Blystad
  • Lambertseter Radio, Ekeberg, Oslo (1929)
  • Leiegård Sandakerv. 68–70, Oslo (1929)
  • Leiegård, Sorgenfrigt. 1, Oslo (1932)
  • Sammen med Henning Thv. A.: forsamlingshus på Grønvold, Oslo for Bryn, Halden & Nittedals Tændstikfabrik A/S, (1932-33)
  • Det Norske Medicinske Selskab, Drammensv. 44, Oslo (1934-35)
  • Leiegård Fearnleys gt. 10, Oslo (1935-36)
  • Leiegård, Majorstuvn. 18, Oslo (ca. 1935)
  • Forretningsgård, Torggt. 10, Oslo.Kraftstasjoner: Tysso I (1906-08)
  • Svelgfoss II (reservestasjonen) (1909-13)
  • Lienfoss ved Tinnelva (1911)
  • Rjukan II (Såheim) sammen med arkitekt Olaf Nordhagen (1912-15)
  • Vamma ved Glomma (1920)
  • Nore (1925)
  • Vittingfoss ved Drammenslågen i Sandsvær
  • Høgefoss i Nissedal
  • Nomeland og Kistefoss
  • Sammen med Henning Thv. A.: Grønvollfoss ved Tinnelva (1931-33)
  • Fabrikkanlegg: Hydrogenfabrikken på Notodden (1926)
  • Vannstoffabrikken på Vemork, Rjukan for Norsk Hydro (1928-29, revet 1974)
  • Fire fabrikkhaller på Rjukan (1929)
  • Ammoniakkforbrenningsanlegget på Herøya
  • Sammen med Henning Thv.A.: Natronsalpeterfabrikk for Norsk Hydro i Eidanger (1935)
  • Utvidelsen av Myren mekaniske versted, Bentsebrugt. 20, Oslo (1935-36)
  • Udis konfeksjonsfabrikk, Ulvenv. 87, Oslo (1936-37)
  • Fabrikk øst I for Bryn, Halden & Nittedal Tændstikfabrik på Grønvold, Oslo (1937)
  • Peter Møllers Tranfabrikk, Løren Oslo (1937-38)
  • Støperibygning for Tinfos Jernverk, Notodden (1937)
  • Emaljeverket A/S, Lørenv. 51, Oslo (ca. 1937-38)
  • Møglestuen armaturfabrik, Lørenv., Oslo (ca. 1937-38)
  • Industribygg, garasje og bensinstasjon, Sandakervn. 35
  • Og Vogtsgt. 66, Oslo (1939)
  • Ferie- og fritidshus: Skjennungstua i Nordmarka, Oslo (1910)
  • Sommerhus på Larkollen for E.W. Engeberg
  • Sommerhus på Ostøya for grosserer Hartwig Johanson
  • Sommerhus på Larkollen for von der Lippe
  • Sportsstue ved Jovde i Gudbrandsdalen for Hartwig Johannsson (1926)
  • Kikutstua i Nordmarka, Oslo for Foreningen til skiidrettens fremme (1926)
  • Østmarkseteren, Oslo (1926, brent 1927, gjenoppbygd 1928)
  • Sammen med Henning Thv. A.: Sommerhus på Nøtterøy for kaptein Damm (1932)
  • Hytte for F.G. klubben, Lillevann, Oslo (1934-35)
  • Hytte i Børkedalen, Fron (ca. 1935-36)
  • Hytte på Golå, Fron (1937)
  • Skistua Løvliseter, Krokskogen, Ringerike sammen med arkitekt Alf Pettersen (1936)
  • Møbler: Spisestue (1911), dagligstue (1912) begge utført av snekker B.B. Svenberg
  • Dagligstue (1925) utført av snekkermester Haraldstad
  • Prosjekter: 1. premie i konkurransen om Norges Tekniske Høyskole (1902)
  • Hovedbygning og stall på Solheim i Lunner (1905)
  • Stasjoner på Dovrebanen mellom Dombås og Otta (1912)
  • Delt 1. premie i konkurransen om Ris kirke sammen med arkitekt Eric Ericson (1919)
  • Aker Sparebank, hjørnet Grubbegt./Grensen (1920/21)
  • Byvåpen for Haugesund (1925)
  • Statens hus i Narvik 3. premie sammen med Henning Thv. A. og Ole Berger Asnes (1938)
  • 3. premie for kino og administrasjonsbygning i Stavanger sammen med Henning Thv. A. (1939)

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Høstutstillingen, 1905
  • Høstutstillingen, 1907
  • Høstutstillingen, 1909
  • Haandverks- og industriforeningens utstilling, 1906
  • Haandverks- og industriforeningens utstilling, 1911
  • Haandverks- og industriforeningens utstilling, 1912
  • Haandverks- og industriforeningens utstilling, 1925
  • 1912

Eget forfatterskap

  • Fabrikker og industrianlegg, Byggekunst, 1931, s.34–38

Litteratur

  • Thieme–Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1908, bd. 2, s. 208
  • Katalog for jubileumsutstillinger, Norges kunst 1814-1914, s. 136 (ill.). 207
  • Norsk Biografisk Leksikon, Kristiania (1877-1924), 1923, bd. 1, s. 306-307
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd.2, s. 278
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1938
  • Hamar historie, Hamar, 1948, s. 592
  • Alnæs, Eyvind, Norsk hus, Oslo, 1950, s. 274 (ill.), 352 (ill.), 404 (ill.), m.fl
  • Johannesen, O. Rønning, Ekskursjonsbok for Oslo og omegn, 1952, s. 143–168
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1953, s.75
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 274, 402
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 409
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 339
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 352, arkitekt avdelingen s.53–59, 98
  • Teknisk Ukeblad, 1908, arkitekt avdelingen s.47
  • Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 145, 148-150 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 161–162 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, bilag s. 2,6 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s.114–120 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s.128, 156, 171–173, 185 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 57–59 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s.118–122 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s.113–117 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 117–118 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s.257 (ill.)
  • Byggekunst, 1934, s.18–19, 51,115 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s.93–94, 211–214, tillegg s. 48 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 43 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, s.75, 81 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, s.66–67, 173–178, 183 (ill.)
  • Byggekunst, 1939, s. 171–175, 198–199 (ill.)
  • St. Hallvard, 1929, s. 179–180 (ill.)
  • St. Hallvard, 1973, s. 83–86
  • St. Hallvard, 1978, s. 212–226 (ill.)
  • FNFB årbok, 1980, s. 35 - 58 (ill.)
  • Oslo gårdkalender, nybygg 1925-1945, Oslo u å , s. 19, 54, 95, 125–126, 199–200, 203, 265, 279, 288, 317, 346–47 (ill.), 364