A. vokste opp på Stord sammen med bl.a. Severin Eskeland og søkte seg til Voss folkehøgskule hvor Severins eldre bror Lars Eskeland var styrer. Han ble preget av livssynet på folkehøgskolen og beholdt hele livet en sterk tilknytning til hjemstedet. Etter læretiden i treskjæring hos Lars Kinsarvik arbeidet han på Johannes Tvedts verksted i Kristiania, samtidig som han gikk på Den kgl. Tegneskole i 2 1/2 år med Lars Utne som lærer. Beslutningen om å bli billedhugger var nå tatt, men først i 1916 fikk han noen måneder på Statens Kunstakademi under Utsond, så læretiden hos Utne ble hans egentlige utdannelse.
Selvportrett fra juni 1911 med det tilbakekastede hode har en emosjonell karakter som ellers ikke finnes i A.s kunst. Allerede Selvportrett fra 1912 gir en ganske annen behersket karakteristikk, formidlet av en stramt naturalistisk formgivning. Han debuterte på Høstutstillingen 1912 med aktfiguren Siddende gut og en byste. Portrettet ble hans viktigste felt fremover. Den samme rensede naturalisme som i 1912 finnes i bystene av maleren Hermann Gundersen (1916) og pianisten Karl Nissen (Vor Frelsers gravlund, bronse, 1920), den siste følsommere i uttrykket og ikke så knapp i karakteristikken som ellers. A. går lengst i forenkling av formen i bysten av maleren Eugen Laheld (utstilt 1923), der de faste plan, frontaliteten og det lille, regelmessige brystutsnittet gir verket et klassisistisk preg (Norsk Kunsthistorie, Oslo 1927, s. 377). Barnebysten av sønnen Tore (marmor, ca. 1929) og bysten av dikteren Tore Ørjasæter, modellert 1920 og skåret i tre 1930, rager også høyt i hans produksjon.
A. utførte en del bestillingsbyster, ofte med omhyggelig påkledt brystparti, bl.a. statsråd Baard Haugland (Stortinget, marmor, 1923) og direktør Peter Lindeman (Norges Musikkhøgskole, bronse, 1929), og modellerte mange portrettrelieffer til monumenter og gravstøtter. Han bruker ofte skråaspekter og perspektivisk virkning, men streng profil forekommer også med den nakne hals avskåret på klassisistisk vis som i medaljongen av Lars Eskeland (1921). A. gjorde mange utkast til monumenter, uten å få utført noen av dem, bl.a. over Vinje, Garborg, Bjørnson, Holberg, Myllarguten, Håkon den gode, Olav Kyrre og til Eidsvolds- og Sjøfartsmonument. Først efter 1945 fikk den stillfarende kunstner bestilling på en portrettstatue i bronse av Lars Eskeland (avduket 1949 på Voss), som viser den unge styrer av folkehøgskolen, stram og samlet. Han utførte også Minnesmerke over de falne utenfor Stord kirke i en knelende ung manns skikkelse (bronse, 1950). Efter A.s død skjenket arvingene gipsmodellen hans, i alt 141 numre, til Sunnhordland Folkemuseum, Stord, hvor en del av dem er permanent utstilt.
