L. førte et omflakkende og urolig liv og var stundom på kant med loven. Han gikk, som brødrene, i malerlære hos slektningen Knut Skorberg, men det sterkt figurative innslaget hos L. kommer fra bytradisjonen. Etter giftermålet i 1827 bodde L. på plassen Moen i Tinn i små kår. Det kan være spor av L.s arbeider i hele det sørlige Norge, bl.a. i Bergen og Trondheim. De mest kjente arbeider etter den produktive L. fins i Telemark, noe også i Numedal og Hallingdal. Ved sin sikre form, preget av sentrale C-slyngninger omkranset av en rikt detaljert flora, og sin sikre sans for sterke, men vel avstemte farger, når L. meget høyt i vårt lands rosemaleri. L. utmerket seg i sine større arbeider ved et spontant og fint utført figurmaleri, ofte med motiver fra en aristokratisk verden. L.s interiørkunst får på denne måten en fin variasjon mellom rosens abstrakte og billedfeltets konkrete fremstilling. På Svalastog i Tinn (1825), Midtbøen, samme sted (1826), Suigard Juvland i Rauland (1832), Gunvaldjord i Haukelid (1840) og Lønndalen i Tuddal (1849) kan en møte noe av landets beste interiørmaleri. Også i mindre arbeider på kister og skap uttrykte L. sin rike begavelse, som f.eks. kister på Bekkhus, Vinje merket "Hylland 1883" og på Midtveit, Haukelid merket "Norgaarden 1840".
rosemaler
Thomas Øysteinson Luraas
Faktaboks
Thomas Øysteinson Luraas
Luraas, Thomas; Lurås, Thomas
- Født
- 1799, Mellom-Luraas i Tinn
- Død
- 1886, samme sted
Familierelasjoner
Sønn av
- Øystein Ingulvsland
- Bergit Knutsdotter Luraas
Gift med
- 1827 med Anne Olavsdatter Maarheim
Utdannelse
- I malerlære hos Knut Skorberg
Litteratur
- Vesaas, ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1957, bd. 3 register
- Holand, J. E., Telemark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1975, s. 175
- Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 99
- Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 714
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.