Faktaboks

Sverre Pedersen
Født
4. august 1882, Strinda
Død
12. november 1971, Trondheim

Etter oppholdet i Hannover var P. bygningskonduktør i Trondheim 1903–04; deretter assistent hos arkitekt Norum i Ålesund ett år 1904–05. Han ble arkitektassistent ved Trondheim Stadsarkitektkontor 1905, avdelingsarkitekt samme sted 1908, og stadsarkitekt 1914–20. I perioden 1920–54 var P. professor i byggekunst 3 (boligbygging og byplaner) ved Norges Tekniske Høyskole, der han allerede fra 1913 hadde vært spesiallærer i byplaner. I krigsårene 1940–45 ledet P. det statlige reguleringskontoret Brendte Steders Regulering (BSR). Ved siden av sine offentlige stillinger hadde han egen arkitektpraksis.

P.s virksomhet som byplanlegger plasserer ham blant de fremste. Trolig er han den enkeltperson som har hatt størst betydning for utformingen av norske byer og tettsteder i vårt århundre. Men det er også grunn til å fremheve hans virksomhet som arkitekt for bygninger. Interessen for eldre trøndersk arkitektur viser seg bl.a. i en rekke trevillaer der en knapp og rasjonell form er kombinert med detaljer inspirert av den lokale 1700-talls arkitektur, f.eks. Maristuveien 8 Trondheim (1908). Hovedform og planløsning er inspirert av samtidens mest nyskapende villaarkitektur i Sverige. Samtidig som villaen viser et klart brudd med sveitserstilen, er den et meget tidlig eksempel på lokalt inspirert historisme. Som stadsarkitekt kom P. senere til å engasjere seg i sosial boligbygging, og fikk bl.a. i årene 1916–20 reist hagebyene Marinevold ("Skitbyen"), Solhaug og Kristianstenssletten. Her ble enkle, hensiktsmessige og billige eneboliger, dobbelt- og rekkehus reist av prefabrikerte elementer i tre. Husene var ment å være provisoriske, men deres kvalitet vises ved at de ennå er i bruk. Som privatpraktiserende tegnet P. senere Voldsminde-komplekset (1935–39), et anlegg med frittliggende murblokker med to-roms leiligheter med bad og balkong. Det ble i samtiden karakterisert som et foregangsanlegg med rikelig lys og luft, gjennomtenkte, rasjonelle planløsninger og enkle, funksjonalistiske fasader.

P.s interesse for byplanlegging ble utviklet ved studier hos Hallmann i Stockholm 1908, og gjennombruddet som planlegger kom allerede i 1910 da hans og Fritz W. Bergers utkast i byplankonkurransen for Trondheim ble innkjøpt. Dette var den første store byplankonkurranse i Norge, og ifølge P. selv betød den at den moderne byplanbevegelse var kommet til Norge. 1. premien ble gitt til svenskene Albert Lilienberg og Sigfried Ericsson, men P. og Berger fikk oppdraget å utarbeide reguleringsplanen for sør- og østbyen i Trondheim. Planen (vedtatt 1913) var et definitivt brudd med "sjakkbretts"-reguleringssystemer, og var i hovedsak inspirert av den engelske hagebybevegelsen, med ideer om klar sonedeling mellom forskjellige funksjoner, utnyttelse av terrengets former og differensiering mellom gjennomfarts- og boliggater. Samtidig viser planen den sterke tyske innflytelsen med klassisistiske prinsipper om aksialitet og symmetri, lange utsiktsakser og plassanlegg bygd over de geometriske hovedformene etter barokkens idealer. Det er en arkitektonisk/estetisk idé som samler planen. Selv henviste P. gjerne til Cicignons plan for Trondheim av 1681. P. kom i hovedsak til å følge de samme prinsipper i sin enestående, ca. 50 år lange karriere som planlegger. Hans hagebyideer ble tidlig virkeliggjort i de anleggene han fikk oppført som stadsarkitekt. De mer monumentale trekk i planene derimot ble sjeldnere utført som de var tenkt. I det seirende utkastet i idékonkurransen om Universitetsanlegget på Blindern i Oslo (1923) tok P. igjen utgangspunkt i terrengformene og utnyttet disse til en aksial monumentalkomposisjon. Fra en nedre fondbygning er bygningsblokker fordelt symmetrisk langs en hovedakse og avsluttet med en fondbygning øverst. Ved en senere bearbeidelse var hovedaksen også tenkt knyttet til Vigelandsanleggets aksesystem. I 1. premieutkastet i reguleringskonkurransen for Vestre Vika, Oslo (1938), er hovedaksen trukket som en utsiktsgate i trapper opp mot midtfronten på Victoria Terrasse med rekker av skiveblokker på hver side.

Som leder av Brendte Steders Regulering 1940–45 fikk P. i oppdrag i løpet av kort tid å organisere og lede arbeidet med å utarbeide nye reguleringsplaner for alle de byer og tettsteder som var blitt ødelagt i 1940. I mange tilfelle kunne han ta utgangspunkt i sitt tidligere reguleringsarbeid, og krigsødeleggelsene betød at han i stor utstrekning fikk virkeliggjort sine byplanideer. Prinsippene var i hovedtrekkene de samme som han hadde arbeidet etter tidligere: klart avgrensede soner for forretningsstrøk, rekreasjonsområder og boligstrøk. Forretningsstrøkene var tenkt utformet med to til tre etasjers murgårder i for det meste lukkede kvartaler, mens boligstrøkene skulle bestå av frittliggende småhus. Det mest karakteristiske er likevel det aksiale system som gjerne tar utgangspunkt i spesielle naturformasjoner som fondmotiver, og ut fra dette skaper utsiktsgater med bebyggelse strengt symmetrisk komponert og store, regelmessig formede plasser omkranset av offentlige bygninger. Typiske eksempler er Bodø med oppfartsgaten mot rådhustårnet og den bakenforliggende "riksplassen", og Kristiansund med en tilsvarende aksial utsiktsgate stukket ut etter utsikten mot Nordsundbrua i øst og mot kirken på toppen av bakken i vest. I Molde ble offentlige bygg og de viktigste forretningsgårdene samlet rundt en monumental, rektangulær plass i to plan med rådhuset som øvre fond og med nedre plassvegg åpen mot sjøen. Etter krigen ble BSR-planene av enkelte kritisert for å være inspirert av tyske klassisistiske/fascistiske ideer. Det er i dag vanskelig å vurdere i hvor stor grad det tyske Reichskommisariatet dikterte planene. Det er grunn til å tro at BSR gjorde det best oppnåelige i en svært vanskelig arbeidssituasjon. I hovedtrekk følger planene dessuten de arkitektoniske ideene P. i alle år hadde arbeidet etter. I dette ligger også at BSRs planer av mange i 1940-årene ble ansett som retarderte. ønsket om en rask gjenreisning førte imidlertid til at stedene i hovedtrekk ble oppført etter BSR-planene. P. var en markant lærerpersonlighet som gjennom sitt samfunnsengasjement, sin undervisning og sitt rikholdige forfatterskap, har hatt stor betydning for en lang rekke arkitekter og planleggere.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hans Martinus Pedersen, los
  • Christine Elisabeth Andersen

Gift med

  • Trondheim, 1913 med Edith Gretchen Børseth (1891 - 1962)

Utdannelse

  • Trondheim tekniske læreanstalt, arkitektavdelingen 1897–1901
  • bygningskonduktør under arkitekt Karl Norum 13 mndr. under byggingen av Frimurerlogen, Trondheim 1901–02
  • den tekniske høyskolen, Hannover to semestre 1902–03
  • byplanstudier hos arkitekt Per Hallman, Stockholm 1908
  • den tekniske høyskolen, Berlin, Städtbauliche Seminar under Felix Genzmer og Brix 1910, studier i boligbygging og byplaner samme sted 1912

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1912
  • Studieopphold i Hannover 1902–03
  • Stockholm 1908
  • Berlin 1910
  • Sverige og Tyskland 1912
  • senere omfattende studiereiser, særlig i Mellom-Europa

Stillinger, medlemskap og verv

  • Intendant i Stiftsgården 1925–62
  • medstifter og styremedlem Trøndelag Folkemuseum 1913-65
  • medlem Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, Akademiet, fra 1938

Priser, premier og utmerkelser

  • Æresdoktor den tekniske høyskolen i Darmstadt 1936
  • æresmedlem British Town Planning Institute
  • Kongens fortjenstmedalje i gull
  • Haakon 7s jubileumsmedalje
  • fransk Officier de l'instruction publique
  • offiser av luxemburgske Ekekrone Orden

Utførte arbeider

  • I Trondheim når annet ikke er nevnt. Villa, Maristuvn. 8 (1908)
  • Villa, Kronprins Olavs allé 17 (1910)
  • Trondheim Gassverk (1915–18)
  • Generalboligen, Øvre allé 14 (1916–17)
  • Egen villa, Lerkendalsvn. 24 (1917)
  • Om- og tilbygging Hotel Royal, Narvik (1926)
  • Museumsbygning, Sverresborg (1928)
  • Bygninger for Trøndelagsutstilling 1930 (1929–30) etter 1. premie i konkurranse
  • Voldsminde-komplekset (1935–39)
  • Bilverksted, Nedre Bakklandet 58 B (1936)
  • Restaureringer: Vår Frue Kirkes tårn innvendig (1906)
  • Katedralskolens festsal (1906)
  • Boliganlegg som stadsarkitekt: Ulstadløkken (1914–17)
  • Lillegården hageby (1917–18)
  • De "provisoriske" hagebyene Marinevold, Solhaug og Kristianstenssletten (1916–20)
  • Reguleringsplaner: (alfabetisk) Alvdal (1945–46)
  • Askim (1938–39)
  • Aure, Sykkylven (1939–40)
  • Bodø (1920)
  • Borkenes, Kvæfjord (1945)
  • Brønnøysund (1926)
  • Dokka, Nordre Land (1926)
  • Dombås (1931, 1958 og 1965)
  • Drammen (1934–35)
  • Egersund (1939)
  • Eidsvåg, Nesset (1947)
  • Fagernes (1944–46)
  • Farsund (1947–52)
  • Flekkefjord (1953–54)
  • Folldal (1947)
  • Fredrikstad (1924–26)
  • Giske: Roald (1954) og Valderøy (1957)
  • Grimstad (1931)
  • Hamar med Vang og Furnes (1925) etter 1. premie i konkurranse 1922 og 1945–46
  • Hareid (1943–44) med Brandal (1954) og Hjørungavåg
  • Harstad med Seljestad og Sama (1920, -32 og -54)
  • Herøy: Eggesbønes og Fosnavåg (1957)
  • Herøya ved Porsgrunn (1929)
  • Holmestrand
  • Hønefoss (1936 og -52)
  • Jevnaker (1939)
  • Kopervik (1946)
  • Kongsvinger (1922)
  • Kristiansund
  • Lillehammer med Fåberg (1925-26 og 1931-32)
  • Mandal (1947)
  • Mo i Rana (1926)
  • Molde (1936), Mosjøen (1924)
  • Namsos (1922)
  • Narvik (1924–26, 1930 og 1939)
  • Nesna (1956)
  • Norderhov (1940)
  • Notodden (1949)
  • Oddernes, Kristiansand (1938)
  • Orkdal: Evjen (1939 og 1957) og Fannrem (1948)
  • Oslo: Blindern (idékonkurranse 1923, bearbeidelse 1926) og Vestre Vika (1938) etter 1. premie i konkurranse
  • Otta (1937)
  • Porsgrunn (1945)
  • Sandefjord (1936–37)
  • Sandnes (1950)
  • Sandnessjøen (1917 og 1947–50)
  • Senja: Gibostad (1951) og Finnsnes (1956)
  • Sortland (1930–31)
  • Spjelkavik, Ålesund (1937)
  • Stavanger: Hillevåg (1938–39), Madla (1955) og Hetland
  • Steinkjer (1925)
  • Stjørdalshalsen, Stjørdal (1920)
  • Stokmarknes, Hadsel (1951)
  • Stranda (1937 og 1957)
  • Straumen, Sørreisa (1957)
  • Strømmen, Skedsmo (1950)
  • Surnadalsøra (1938)
  • Svolvær (1920 og -54)
  • Tingvoll (1948–49)
  • Trofors, Grane (1941)
  • Tromsø (1924–26) etter 1. premie i konkurranse 1922
  • Trondheim: Sør- og østbyen (1911–13) sammen med Berg, F.er etter innkjøp i konkurranse 1910, Norges Tekniske Høyskole med omgivelser (1925), Vestbyen (1930), Klosterdalen og øya (1931), Nidarø (1933), Midtbyen (1936–38), Lade (1938), Nedre Ranheim (1948)
  • Ulsteinvik
  • Vardal, Gjøvik (1944)
  • Verdalsøra (1938, -47 og -56)
  • Vinstra, Nord-Fron (1933)
  • Volda med Halkjelsvik (1935)
  • Ørstavik, Ørsta (1936–37)
  • Åndalsnes (1918–19)
  • BSRs reguleringsplaner (1940–45) under P.s ledelse: Bodø
  • Dombås
  • Elverum
  • Fauske
  • Hemnesberget
  • Kirkenes
  • Kristiansand
  • Kvam
  • Molde
  • Måløy, Vågsøy
  • Namsos
  • Narvik med Ankenes og Bjerkvik
  • Otta, Sel
  • Rena, Åmot
  • Rognan, Saltdal
  • Steinkjer
  • Sunndalsøra
  • Tretten, øyer
  • Ulvik
  • Vardø
  • Verdalsøra
  • Voss
  • Åndalsnes med Veblungsnes
  • Prosjekter: 2. premie i konkurranse difterisykehus, Trondheim (ca. 1908–10)
  • Regulering Trondheim domkirkes omgivelser (1916)
  • 2. premie i konkurranse rensestasjon og regulering festningsplassen, Oslo (1923) sammen med Nils Holter
  • Innkjøp i konkurranse universitetsanlegg på Blindern, Oslo (1926)
  • Premie i konkurranse Trondheim domkirkes vestfasade og sentraltårn (1929)
  • 3. premie i konkurranse Trondheim tinghus (1936)
  • Innkjøp i konkurranse polarutstilling, Bergen (1937) sammen med Arne E. Holm
  • Tre av fire like premier i konkurranse kinokomplekset i Trondheim (1937) sammen med A. L. von Krogh og Axel Guldahl
  • Innkjøp i konkurranse boligtyper ved Volvat, Oslo (1937)
  • Innkjøp riksveienes innføring i Halden (1937)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Byplanarbeider, byplanutstilling, Wien, 1926

Eget forfatterskap

  • (et utvalg) Trøndersk bygningskunst omkring 1800, Foreningen Det gamle og det nye Trondhjem, publ. no. 1, Trondheim, 1911
  • Trøndersk træarkitektur omkring 1800, Kunst og Kultur 1910–11, s. 145–65
  • Boligsaken i Trondhjems kommune til og med aar 1917, Trondheim, 1917
  • Foredrag i bygningskunst. Norges Tekniske Høyskole. Arkitektavdelingen, Trondheim
  • Blindernreguleringen. Kortfattet beskrivelse til forslag til reguleringsplan for omraadet Blindern-Frogner i Oslo-Aker med dertil hørende plan for universitetsbebyggelsens anordning, Oslo, 1925
  • Spredte tanker fra en tur gjennem Trondhjem, Miscellanea Nidrosiensia, til dr. phil. Fredrik Barbe Wallem, Trondheim, 1927, s. 115–42
  • Litt om byreguleringen i de norske byer, Norges Byforbund: Minneskrift for 25 år bymøter, Oslo, 1928, s. 31–72
  • Oscar Hoff's byplanarbeider, Oslo, 1929
  • Tysk byregulering og boligbebyggelse av i dag. Inntrykk fra en reise til boligutstillingen i Berlin sommeren 1931, Trondheim, 1931
  • Nogen terrengformer og deres betydning for byplanen, belyst ved en del norske eksempler, Norges tekniske Høiskole. Avhandlinger til 25-års jubileet 1935, Trondheim, 1935, s. 625–50
  • Byplanen og terrenget belyst ved enkelte norske eksempler. Teknikk av i dag. Aktuelle småskrifter om teknikk og byggekunst, Trondheim, 1943, nr. 9
  • Arkitektur og boligbygging i Europa efter verdenskrigen, Kunst og Kultur, 1952, s. 65–90
  • Byplanarbeide i de lyse netters land, Trondheim, 1957, 6 bd., manuskript
  • en rekke artikler, manuskripter i P.s etterlatte arkiv, Norges Tekniske Høyskole, og en mengde artikler i Byggekunst

Litteratur

  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes matrikel, Trondheim, 1916, s. 180
  • Boligsak i by og bygd 2, 1917, s. 95–98 (ill.)
  • Hvem er hvem?, 1930-1968
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1932, bd. 26, s. 340
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 6–8
  • Harstad gjennom femti år, Oslo, 1953, s. 44
  • Ytreberg, N. A., Narviks historie, Narvik, 1954, bd. 2, register s. 454
  • Brochmann, O., Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, register
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register s. 789
  • Hedmark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, s. 446
  • Jensen, R. H., Moderne norsk byplanlegging blir til, Trondheim, 1980
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 339
  • Hagerup, V., Jensen, R. H., Larsen, K. E., Sverre Pedersen - en pioner i norsk bolig- og byplanlegging, Norges Tekniske Høyskole skrift, 1981, nr. 2
  • Indahl, T., Slyng og stein. Arkitektur i Trondheim 1900–1914, Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, 1984, s. 66–69
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 44–45 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 51–56 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 168, 183
  • Byggekunst, 1923, s. 146–57 (ill.) bilag s. 1–12, 23–33 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 169–75 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 17–23, 39–45 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 65–94, 112 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 192
  • Byggekunst, 1929, s. 112, 161–67 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 101–05 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 47
  • Byggekunst, 1936, s.179–80 (ill.), tillegg s. 36
  • Byggekunst, 1937, s. 97–98, 166, 192–97, 224–25, 241–42 (ill.)
  • Byggekunst, 1939, s. 41–42, 45–46 (ill.)
  • Byggekunst, 1943, nr. 1 s. 1–22 (ill.), nr. 2 s. 1–18 (ill.), nr. 3 s. 3–18 (ill.)
  • Byggekunst, 1944, s. 49–65, 85__-;108 (ill.)
  • Byggekunst, 1945, s. 25–29 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 234 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, tillegg s. 17–18
  • Byggekunst, 1980, s. 178–91
  • Byggekunst, 1982, s. 336–39

Arkivalia

  • P.s etterlatte arkiv, Norges Tekniske Høyskole
  • Trondheim kommune, bygningskontrollens arkiv
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren