Samuel Halvorsen Fanden

Omkring 1630 flyttet faren fra Lier, først til Ramstad, siden til Glopperud i Ski, og her hadde H. trolig sin oppvekst. I 1667 flyttet han til Vaterland ved Christiania. Han var trolig laugslært som bilthugger. Hovedstykket i hans produksjon er en 29 cm høy lokkpokal i valbjørk (Rosenborg Slot, København katalog no. G. b.25–678) signert på lokket SAMVEL HALVOR/1664 på begge sider av et anker. På klokkens for- og bakside er i opphøyd relieff skåret det store danske riksvåpen (som på spesiedaler fra 1649), og monogram for Frederik 3. og for Sophie Amalie, alt i kranser av laurbærblad. Lokket har tre stående løver som sammen bærer en åpen krone (skadd). Pokalen kom til Det kgl. Kunstkammer før 1734. På Rosenborg Slot (katalog no. G. b. 6–420) fins også en annen 32 cm høy pokal, med stetten formet som en villmann fra det danske riksvåpen, og Christian 5.s og Charlotte Amalies monogram. Den må være av samme hånd, og utført mellom 1670 (Christian 5.s tronbestigelse) og 1675 (H.s død). En kanne med hengslet lokk (Nationalmuseum København D. 101) er signert på hengslet SHS 1663 som, sikkert med rette, tydes Samuel Halvor Sen. Rundt korpus har den tre runde rammer av laurbærblad hvori tre relieffskårne allegoriske scener, tatt fra en emblembok av Jacob Cats. Den er også kommet til Det kgl. Kunstkammer før 1734. Nær opptil den ligger en annen kanne med motiv fra Frederik 2.s bibel. På stilistisk grunnlag tillegger G. Kavli H. en tredje kanne i Nationalmuseum København og P. Gjærder, under tvil, en fantastisk lokkpokal med stett og lokk som enhjørninger og med figurer av De fem sanser i rik renessanse-fatning rundt korpus. Bedømt etter de sikre arbeider var H. en dyktig, kanskje litt tørr treskjærer. Fordi de to pokaler har rikshistoriske motiver og fordi de andre arbeider som med rimelighet kan tillegges ham, også kan føres tilbake til Kunstkammeret, må en tenke seg at den norske bondegutten har vist evner og er blitt oppmuntret av Frederik 3. Hvorvidt han har oppholdt seg i København, vites ikke. H. har vært sammenblandet med Halvor Fanden, som av Jacobæus i 1696 ble omtalt som treskjærer, byggmester, felespiller og felemaker, "paa alle Maader en Poly Dædalus", og som far til like kunstkyndige sønner. Gjærder har analysert alt som foreligger om Halvor Fanden og hele den sagnomsuste, men uhåndgripelige slekt av kunstkyndige norske bønder med det suggestive navn, og for detaljer henvises til ham.