H.s bakgrunn er lite kjent. Han hevdet selv å nedstamme fra en adelig, Heinrich van H., som levde i 1400-årene. Hans virksomhet i Bergen var mangslungen, den omfattet skuespilleri, utkledning av voksdukker, bilthuggeri, portrettmaling og maling. H. nevnes første gang i 1625 da en medkomediant til "gjøgleren Salomon maler" ble stukket ned i selskapelighetene etter en teaterforestilling. 11 år senere spilte han fremdeles komedie. Samtiden beundret hans bilthuggerarbeid og hans ferdighet i å utkle figurer. Det siste vakte Christian 4.s oppmerksomhet ved hans besøk i Bergen i 1641. Kongen oppfordret ham å dra til København, men han unnslo seg på grunn av sin høye alder. H. blir omtalt som kontrafeier og skildrer i 10 år før han 29. januar 1635 løste borgerskap som maler. Han må derfor ha hatt en korrekt utdannelse i sitt fag. Hva den har bestått i, eller hvor han har fått den, er ikke kjent. Sin skuespillerkunst utøvde han sammen med den tyske handelskoloni på Bryggen. Med denne tilknytning til det bergenske bryggemiljøet er han tilskrevet en rekke malerier fra 1620–30-årene i Mariakirken, deres sognekirke. Hans navn har også vært nevnt i forbindelse med portretter i vestnorske kirker og på Bogstad gård. Et mulig arbeid fra H.s hånd er et maleri av fire grønlendere, som ble sendt til København via Bergen i 1654. Det er mer en etnografisk rapport enn et gruppeportrett, men godt og sikkert malt. H. er også tillagt æren for den bergenske malerskole fra 1630–40-årene, som læremester for blant andre Elias Fiigenschoug og sine sønner Michael og Lambert van H. Fra 1666 til sin død i 1670 hadde han en årlig pensjon på 150 Rdl. gjennom Frederiksborgs regnskaper. Hans sønn Lambert ledet i dette tidsrommet arbeider ved slottet.