H.s bakgrunn er lite kjent. Han hevdet selv å nedstamme fra en adelig, Heinrich van H., som levde i 1400-årene. Hans virksomhet i Bergen var mangslungen, den omfattet skuespilleri, utkledning av voksdukker, bilthuggeri, portrettmaling og maling. H. nevnes første gang i 1625 da en medkomediant til "gjøgleren Salomon maler" ble stukket ned i selskapelighetene etter en teaterforestilling. 11 år senere spilte han fremdeles komedie. Samtiden beundret hans bilthuggerarbeid og hans ferdighet i å utkle figurer. Det siste vakte Christian 4.s oppmerksomhet ved hans besøk i Bergen i 1641. Kongen oppfordret ham å dra til København, men han unnslo seg på grunn av sin høye alder. H. blir omtalt som kontrafeier og skildrer i 10 år før han 29. januar 1635 løste borgerskap som maler. Han må derfor ha hatt en korrekt utdannelse i sitt fag. Hva den har bestått i, eller hvor han har fått den, er ikke kjent. Sin skuespillerkunst utøvde han sammen med den tyske handelskoloni på Bryggen. Med denne tilknytning til det bergenske bryggemiljøet er han tilskrevet en rekke malerier fra 1620–30-årene i Mariakirken, deres sognekirke. Hans navn har også vært nevnt i forbindelse med portretter i vestnorske kirker og på Bogstad gård. Et mulig arbeid fra H.s hånd er et maleri av fire grønlendere, som ble sendt til København via Bergen i 1654. Det er mer en etnografisk rapport enn et gruppeportrett, men godt og sikkert malt. H. er også tillagt æren for den bergenske malerskole fra 1630–40-årene, som læremester for blant andre Elias Fiigenschoug og sine sønner Michael og Lambert van H. Fra 1666 til sin død i 1670 hadde han en årlig pensjon på 150 Rdl. gjennom Frederiksborgs regnskaper. Hans sønn Lambert ledet i dette tidsrommet arbeider ved slottet.
maler og
bilthugger
Salomon van Haven
Faktaboks
Salomon van Haven
- Født
- Stralsund, født før 1600
- Død
- 17. mars 1670, (København?)
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Muligens i Etnografisk samling, Statens Museum for Kunst, København (Fire grønlendere, 1654)
Litteratur
- Suhm, P. F., Nye Samling til den danske Historie, København, 1795, bd. 4, s. 70
- Norske Magasin, Christiania, 1868, bd. 2, s. 190, 200, 376
- Huitfeldt, H.J., Christiania Theaterhistorie, Christiania, 1877, s. 23–24
- Nicolaysen, N., Bergens Borgerbok 1551–1751, Christiania, 1878, s. VII, 57
- Bøgh, J., Bergens Kunstforening i 50 Aar, Bergen, 1888, s. 2
- Fett, H., Norges kirker i det 16. og 17. aarhundre, (Kristiania, 1911, s. 80
- Beckett, F., Frederiksborg, II Slottets historie, København, 1914, s. 267
- Schnitler, C. W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 20–21
- Schnitler, C. W., En gruppe norskfødte kunstnere i Danmark i det 17de og 18de århundre, Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1921-1923, s. 192
- Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1923, bd. 16, s. 160
- Schnitler, C. W., Skulptur og malerkunst i 16. og 17. aarhundre, Norsk kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 1, s. 364–65
- Grevenor, H., Vestnorske barokmalere. Daniel maler og Caspar skildrer, Kunst og Kultur, 1926, s. 117–18
- Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 149–50
- Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 675
- Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, s. 124–28, 328, register s. 341 pl. 43 (ill.)
- Lexow, E., Bergen. Fortidsminder og kunstverker, Bergen, 1930, s. 61
- Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 540
- Erdmann, D., Norsk dekorativ maling, Oslo, 1940, s. 106–07, 116
- Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1945, register s. 12
- Weilbach, København, 1947, bd. 1, s, 494
- Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 205
- Dansk kunsthistorie, København, 1973, bd. 2, s. 219
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.