Faktaboks

Rudolf Emil Jacobsen
Født
27. oktober 1879, Kristiania
Død
juli 1937, Oslo

Christiania. Kristiania posthus. 1912

Nasjonalmuseet.

Utkast til Klems Hotel på Geilo. 1915

Nasjonalmuseet.

J. tilhørte den første gruppen norske arkitekter utdannet i Stockholm. I flere år etter eksamen fortsatte han som Clasons nære medarbeider. Her fikk han en solid basis i den nyorientering mot eldre nasjonale og skandinaviske bygningstradisjoner som høyskolen i Stockholm representerte. Etter at J. i 1911 slo seg ned i Kristiania, var han i noen år en av tidens mest fremgangsrike norske arkitekter. J. var en typisk konkurransearkitekt. Han deltok under sine første år som arkitekt i en rekke prestisjebetonte konkurranser. Som regel var han blant de premierte. Han vant i samarbeid med August Nielsen 2. premie i konkurransen 1912 om utstillingsbygningene til Jubileums utstillingen 1914 og fikk utføre de fleste viktige bygninger. Deres trebygninger vakte nasjonal begeistring, i motsetning til konkurransevinneren Henrik Bulls "europeiske" historisme. De ble sett som forbilledlige eksempler på hvordan de norske storgårdenes tømmerbygninger kunne inspirere tidens arkitektur. J.s samarbeid med A. Nielsen fortsatte i flere år, men det er uklart om de hadde felles arkitektpraksis eller bare samarbeidet om konkurranseprosjekter. Samarbeidet resulterte bl.a. i 2. premie i konkurransen 1913 om Sjømannsskolen på Ekeberg.

J. seiret i 1912 med et omarbeidet utkast i omkonkurransen om nytt posthus i Kristiania Posthuset, fullført først 1924, ble hovedstadens siste store murbygning av typen som var vanlig i perioden omkring 1. verdenskrig. Bygningen har karakter av en borg, med høyt mansardtak og barokke tårnhjelmer. De grovt pussede fasader har granittdekor hugd etter mønster fra norsk treskurd. Granittforblending er for øvrig begrenset til sokkeletasjen, en tidstypisk tilbakeholdenhet i bruken. Bygningens fasader er livet opp ved bruk av hengende karnapper. Høsbjør Turisthotell, et annet av J.s viktigste arbeider, er utformet som et svensk slottsanlegg med kraftig sentraltårn og kuppel. Karakteristisk for de fleste av J.s bygninger er et formspråk samtiden assosierte med svenske forbilder, bl.a. bruk av mansardtak.

J.s viktigste periode som arkitekt varte fram mot 1920, og få oppdrag er kjent fra den etterfølgende tid. Som andre arkitekter gikk J. omkring 1930 over til funksjonalismen. Hans utkast til Kunstnernes Hus (1929) viser forsøk på funksjonalisme, men ennå innenfor en klassisistisk ramme. Doblouggården (1932), med buet fasade, er imidlertid rent funksjonalistisk utformet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hans Jacobsen (d. 1881)
  • Anne Margrethe Olsen

Gift med

  • Margrethe Jacobsen (f. 1880)

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole under Hermann Major Schirmer ca. 1896-99
  • assistent hos Bredo Greve og Ingvar Magnus Hjorth, Oslo 1900-04
  • Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm under professor Isak Gustav Clason 1904-07
  • assistent hos Clason til 1911

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1910, benyttet til europareise i 1913

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem i flere konkurranse-juryer 1917-21
  • medlem Oslo Arkitektforening, valgkomité 1925-26 og normkomité 1931-32

Priser, premier og utmerkelser

  • Kongens fortjenstmedalje i gull 1915
  • gullmedalje verdensutst. i Rio de Janeiro 1922

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt: Posthuset (1914-18, påbygd en etasje 1921-24), etter 1. premie i konkurranse 1912
  • Storgt. 25 (1915)
  • Universitetsgt. 11, i dag Savoy Hotell (1916)
  • Høsbjør sanatorium, Ringsaker, innviet som turisthotell for Albert Patterson (1919), trolig etter konkurranse ca. 1913
  • Dalen Portland Cementfabrik, Eidanger (1916-17)
  • Ombygging av Kirkegt. 30, for Coward & Thowsen (1920)
  • Villa Syversfjeldet, Vinderen, for dr. Andersen Aars (1921, revet)
  • Villa i Kristinelunds vei 18, for grosserer Hirschfeld (1921)
  • Villa på Vinderen for generalkonsul Trygve Jacobsen (1922)
  • Norgespaviljongen på verdensutstillingen i Rio de Janeiro (1923), etter 1. premie i konkurranse 1922
  • Utvidelse av Vatnahalsen hotell, Myrdal i Aurland (1930-årene, brent 1940)
  • Doblouggården, Dronningens gt. 40 (1932-33, med konsulenthjelp av Berlin-arkitekten Erich Mendelsohn)
  • Oslo Handelsstands Forenings alderdomshjem, Eugéne Hanssens gt. 1 (1935), etter 1. premie i konkurranse
  • Sammen med August Nielsen: Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania: Hoved- og Folkerestauranten, Landbruksbygningen, Skogbruksbygningen, Bondegården og Tårnbroen, etter 2. premie i konkurranse 1913/14
  • Konkurranseprosjekter: Sammen med Georg Eliassen 1. og 2. premie for Landshotell (1911)
  • Innkjøp filial av Deichmanske bibliotek, Schous plass (1911)
  • Sammenbygging av den gamle regjeringsbygning og Justisdepartementet, Akersgt. (1917)
  • Innkjøp by- og havnereguleringsplan for Tromsø (1922)
  • 2. premie reguleringsplan for Universitetsanlegget på Blindern sammen med Hans Michel (1923)
  • 3. premie for Krefthospital ved Ullernchausséen (Radiumhospitalet) (1920-årene)
  • Innkjøp Kunstnernes Hus, Oslo, Wergelandsvn. 2 (1928)
  • Sammen med A. Nielsen: 2. premie disposisjonsplan for Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania (1911)
  • 2. premie for nytt posthus i Kristiania (1912)
  • Innkjøp reguleringsplan for undergrunnsbanens forlengelse til Majorstua (1912)
  • 2. premie Sjømannsskolen på Ekeberg (1913)
  • 2. premie Heftyes barnehjem, Kirkeveien 173 (1917)

Eget forfatterskap

  • "Syversfjeldet" Dr. Andersen Aars hus, Byggekunst, 1921, s. 13–15 (ill.)
  • Norges utstillingspavillion i Rio de Janeiro, Byggekunst, 1923, s. 139–42 (ill.)
  • Det nye posthus i Oslo, Byggekunst, 1925, s. 33–38 (ill.)
  • Brødrene Doblougs nybygg i Dronningens gate 40, Oslo, Byggekunst, 1933, s. 228–30 (ill.)

Litteratur

  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 223–25, 548–51
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 23, 27 (ill.), 91, 292–93 (ill.), 375–84 (ill.), 468–71, 588, 645 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1912, s. 232
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 186–91 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1914, s. 106–09 (ill.), 194, 212–13 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 65–67, 73, 150–56 (ill.), 162–73 (ill.), 225 (ill.)
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 136
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, (Kristiania, 1923, s. 28–30, 60, 154 (ill.)
  • Tidens Tegn, 20.03.1923
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 278
  • Morgenbladet, 23.10.1929
  • Aftenposten, 19.07.1931
  • Hofflund, P. D., Nyquist, J., Oslo gårdkalender, nybygg 1925-45, Oslo, 1946, (ill.), register s. 370
  • Eliassen, G., Norske hus. En billedbok, Oslo, 1950, s. 282 (ill.), m.fl.
  • Eliassen, G. (Red.), Arnstein Arneberg, Oslo, 1952, s. 16, 32, (festskrift)
  • Ekskursjonsbok for Oslo og omegn, Oslo, 1952, s. 159
  • St. Hallvard register bd., Oslo, 1956, s. 68
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 333, register bd.
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 95, 164, 173, 291
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 281
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 211
  • Brochmann, O., Hus i Oslo, Oslo, 1971, s. 90
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, register s. 781
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 216
  • Byggekunst, 1921, s. 1, tillegg s. 3, 6
  • Byggekunst, 1922, s. 32, 183
  • Byggekunst, 1923, s. 96, tillegg s. 3folketrygdfondet
  • Byggekunst, 1924, s. 32
  • Byggekunst, 1925, s. 96
  • Byggekunst, 1926, s. 96
  • Byggekunst, 1927, s. 85–87 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 12, 91 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 40, 134 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 2,10
  • Byggekunst, 1937, s. 78 (ill.), tillegg s. 26
  • Byggekunst, 1949, s. 92
  • Byggekunst, 1956, s. 123 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 180 (ill.)

Arkivalia

  • Opplysninger fra kunstneren, 1907
  • Opplysninger fra kunstneren, 1909
  • Opplysninger fra kunstneren, 1910
  • Antikvarisk arkiv, Riksarkivaren