J. tilhørte den første gruppen norske arkitekter utdannet i Stockholm. I flere år etter eksamen fortsatte han som Clasons nære medarbeider. Her fikk han en solid basis i den nyorientering mot eldre nasjonale og skandinaviske bygningstradisjoner som høyskolen i Stockholm representerte. Etter at J. i 1911 slo seg ned i Kristiania, var han i noen år en av tidens mest fremgangsrike norske arkitekter. J. var en typisk konkurransearkitekt. Han deltok under sine første år som arkitekt i en rekke prestisjebetonte konkurranser. Som regel var han blant de premierte. Han vant i samarbeid med August Nielsen 2. premie i konkurransen 1912 om utstillingsbygningene til Jubileums utstillingen 1914 og fikk utføre de fleste viktige bygninger. Deres trebygninger vakte nasjonal begeistring, i motsetning til konkurransevinneren Henrik Bulls "europeiske" historisme. De ble sett som forbilledlige eksempler på hvordan de norske storgårdenes tømmerbygninger kunne inspirere tidens arkitektur. J.s samarbeid med A. Nielsen fortsatte i flere år, men det er uklart om de hadde felles arkitektpraksis eller bare samarbeidet om konkurranseprosjekter. Samarbeidet resulterte bl.a. i 2. premie i konkurransen 1913 om Sjømannsskolen på Ekeberg.
J. seiret i 1912 med et omarbeidet utkast i omkonkurransen om nytt posthus i Kristiania Posthuset, fullført først 1924, ble hovedstadens siste store murbygning av typen som var vanlig i perioden omkring 1. verdenskrig. Bygningen har karakter av en borg, med høyt mansardtak og barokke tårnhjelmer. De grovt pussede fasader har granittdekor hugd etter mønster fra norsk treskurd. Granittforblending er for øvrig begrenset til sokkeletasjen, en tidstypisk tilbakeholdenhet i bruken. Bygningens fasader er livet opp ved bruk av hengende karnapper. Høsbjør Turisthotell, et annet av J.s viktigste arbeider, er utformet som et svensk slottsanlegg med kraftig sentraltårn og kuppel. Karakteristisk for de fleste av J.s bygninger er et formspråk samtiden assosierte med svenske forbilder, bl.a. bruk av mansardtak.
J.s viktigste periode som arkitekt varte fram mot 1920, og få oppdrag er kjent fra den etterfølgende tid. Som andre arkitekter gikk J. omkring 1930 over til funksjonalismen. Hans utkast til Kunstnernes Hus (1929) viser forsøk på funksjonalisme, men ennå innenfor en klassisistisk ramme. Doblouggården (1932), med buet fasade, er imidlertid rent funksjonalistisk utformet.