Rolf Aamot

Aa. er først og fremst kjent som skaperen av billedmusikk: visuelle billedtoner av farge, valør og linje i bevegelse gjennom tid og rom. Det tekniske grunnlaget er den moderne elektronikk. Aa. fikk ideen allerede i 1955, men det skulle gå 10 år før han hadde utarbeidet den tekniske og kunstneriske utforming av billedmusikken. Mens han gikk på SHKS utførte han i 1955 store figurative veggmalerier i Paleontologiske Museum i Oslo og debuterte som staffelimaler i Bergens Kunstforening i 1964 med nonfigurative komposisjoner. Bildene bestod nesten utelukkende av rettlinjete flatefigurer i grålige og hvite plan og var inspirert av musikk. Dette formspråket var utgangspunkt for billedmotivene i hans første presentasjon av billedmusikk i Bergens Kunstforening i 1965. Året etter i Munch-museet fulgte den første billedmusikkkomposisjon, laget ved hjelp av lys og elektronikk, men uten lyd. Samme år ble den første billedmusikk-video Evolution innspilt i Fjernsynet med Arne Nordheim og sendt 1967 med innleding av Ole Henrik Moe i samtale med de to kunstnerne. Det var første gang fjernsynet ble brukt som selvstendig billedkunstnerisk uttrykksmiddel. Først året etter kom Otto Piene i Tyskland med sitt billedkunstprogram for TV. Etter dette laget Aa. flere komposisjoner for film som ble satt opp som forfilm på kinoer, bl.a. Relieff, Kinetisk energi (begge 1968) og Vision og Strukturer (begge 1969). Til disse filmene hadde Bjørg Lødøen laget de visuelle lydstrukturer. For å markere billedmusikken som billedkunst holdt Aa. i 1975 - 76 to separatutstillinger, i Munch-museet og Kunstnernes Hus, hvor han viste elektroniske malerier. Det elektroniske maleri er frie visuelle elementer bygd opp av elektromagnetiske bølger til en enhet i tid. Formspråket kan være dynamisk, som billedmusikk, eller statisk i form av maleri, grafikk, dias og foto. Tilskuerens inntrykk blir gjennomskinnelig fargeplasma i rytmisk bevegelse eller fastfrosset i et udefinert rom. Aa.s videofilmer ledsages som oftest av musikk fra klassisk til elektroniske lydkomposisjoner. Utover i 1970-årene fortsatte Aa. å lage filmer bl.a. til flere biennaler og internasjonale filmfestivaler. Til flere av disse har Bjørg Lødøen komponert visuelle lydstrukturer. De siste år har Aa. konsentrert seg om utviklingen av billedmusikkens symfoniske og dramatiske språk og laget to symfonier og et visuelt drama. I 1984 har Aa. også arbeidet med elektroniske portretter, med og uten musikk. Det ligger mer enn 20 års arbeid bak konstruksjonen av det elektroniske anlegg Aa. i dag benytter.